Trebarnsfar og elektriker Oddgeir Sveinsson (43) besvimte i sitt eget hjem en søndagskveld i november ifjor, etter å ha vært syk i fire uker. Han hadde fått fire antibiotikakurer uten å bli bedre. Da insisterte kona Sigrùn Jònsdòttir på å kjøre ham til sykehuset.
Legene mistenkte først at det var snakk om lungebetennelse, selv om Sveinsson ikke var forkjølet. Han forble innlagt på grunn av høy feber. To uker og en rekke prøver senere fant legene ut hva som feilet ham.
– De fant flekker på leveren og skjelettet. Til slutt påviste de kreft med spredning, sier Jònsdòttir.
Diagnosen er svært sjelden for så unge mennesker. I midten av november ble de innkalt til møte med kreftlegen, og det ble iverksatt behandling med cellegift.
Den 15. desember døde Oddgeir Sveinsson.
– Oddgeir hadde alltid vært en frisk og sprek mann, og røyket ikke, sier Jònsdòttir.
Likevel tok det bare 11 uker fra han begynte å bli dårlig til han døde. Kreften var så aggressiv at det ikke var mye legene kunne gjøre.
Fikk 68.000
Oddgeir var ansatt i Smart Elektro og fagorganisert i El- og it-forbundet. Mens Oddgeir Sveinsson lå for døden, undersøkte broren Albert Sveinsson livsforsikringen han hadde gjennom foreningen. Den viste seg langt fra tilstrekkelig til å hjelpe en familie med små barn og løpende utgifter.
Noen av forsikringene som kan inngå i en personalforsikring:
- Yrkesskadeforsikring (lovpålagt) – gir erstatninger for skader og sykdommer som skjer i arbeidstiden. Har standardiserte erstatningssummer
- Fritidsskade – gir erstatning ved skader som arbeidstakere påføres i fritiden.
- Annen sykdom – gir erstatning for andre sykdommer enn yrkessykdom (for eksempel vil kreft, muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer samt belastningslidelser bli regnet som annen sykdom).
- Bedriftsgruppeliv (Gruppelivsforsikring) – gir en engangserstatning ved arbeidstakers død og eventuelt arbeidsuførhet.
Det er ikke noe standardisert utbetalingsbeløp for private bedrifters livsforsikringer. Her må hver og en sette seg inn i hva deres bedriftsforsikring dekker. KLP, som blant annet tilbyr forsikring til kommuner, har for eksempel 10 G (852.450) som maksimal forsikringsutbetaling på gruppelivsforsikring.
Sigrùn Jònsdòttir fikk et enkeltbeløp på 68.000 kroner, samt 9.700 per barn under 18 år. Etter å ha betalt for begravelse både i Norge og på Island, var det lite igjen av utbetalingen.
– Oddgeir var overbevist om at han hadde solid livsforsikring, sier broren.
Gjennom El- og it-forbundet hadde Oddgeir Sveinsson tegnet det som het gruppelivsforsikring. Han hadde betalt 733 kr i fagforeningskontingent og 450 kr i forsikringstrekk hver måned.
Som livsforsikring var den imidlertid mangelfull.
Hvis han hadde vært syk i ett år før han døde, ville han fått utbetalt uføreforsikring, rundt 500.000 kroner. En skade som hadde inntruffet på arbeidsplassen, ville også vært mye bedre dekket.
– Vi prøvde å skjerme Oddgeir. Vi ville ikke at hans siste tanke skulle være at familien havnet i uføre. Så vi fortalte ham ikke hvor ille det egentlig sto til, sier Sveinsson.
Sjefen sjokkert
Daglig leder i Smart Elektro, Thor Bergli, sier han og hans ansatte ble sjokkert av den lave utbetalingen.
– Skuffelsen er stor blant de ansatte. De føler seg lurt og vet ikke hva de betaler for. Det var litt oppstandelse her, og man vurderte å melde seg ut av El og It-forbundet.
– De ansatte skjønner jo selv at man må lese slike avtaler. Hadde de lest den nøyere, hadde de funnet dette ut i forkant. Men man regner jo med at kollektivordning er en god avtale.
De fleste ansatte er forblitt medlemmer i forbundet. Et par har tegnet private livsforsikringer. Bergli forteller at Smart Elektro nå er i gang med å utbedre forsikringsordningene.
– Vi har fått et tilbud om livsforsikring nå, som vi ønsker å ha som del av vårt lønnsoppgjør.
– Ikke enestående
Forsikringsmegler Gard Bjørnstad i Quality Broker sier situasjonen ikke er enestående.
– Foreninger kjøper ofte en pakke som i mange tilfeller blir for sped. Jeg merker gang på gang at bedrifter blir overrasket når vi forklarer hvordan forsikringen deres egentlig ser ut, sier Bjørnstad.
- Engangsutbetaling ved død. Her kan erstatningssummene variere veldig.
- Eventuelt engangsutbetaling ved minst 50 prosent varig arbeidsuførhet.
Privat personforsikring/ Livsforsikring - kan inneholde ulike forsikringer:
Forsikringssum velges ut fra behov og inntekt
- Forsikring ved kritisk sykdom
- Engangsutbetaling ved alvorlig sykdom - Forsikring ved arbeidsuførhet
- Engangsutbetaling ved minst 50 prosent varig arbeidsuførhet
- Månedlig utbetaling dersom personen har vært minst 50 prosent arbeidsufør i et sammenhengende tidsrom på 12 måneder - Forsikring ved død
- Engangsutbetaling ved dødsfall.
I tillegg kommer ulike skadeforsikringer som f.eks reiseforsikring, som dekker utgifter til medisinsk behandling ved sykdom eller ulykke og som innehar en ulykkesforsikring ved død eller 100 % medisinsk invaliditet.
Han mener forsikringsbransjen har et informasjonsansvar.
– Mannen i gata skal kunne forstå sin egen forsikring. Vi river oss litt i håret over at forsikringsnæringen selv ikke tar dette på alvor.
Ifjor reduserte Gjensidige antall vilkårssider i sin livsforsikring fra 40 til 20, etter flere tilbakemeldinger på at informasjonen var «gresk».
– Jeg ser med glede at store selskaper som Gjensidige våkner, men bransjen er konservativ og det går sakte. Det er trist hvis det må tragiske hendelser til for at noe skal skje, sier Bjørnstad.
Sigrùn Jònsdòttir har klart å beholde huset og har en økonomisk situasjon som er stabil.
– Jeg hadde nok ikke hadde klart meg uten støtten fra Albert og fra Oddgeirs kolleger, sier hun.
I lokalene til Smart Elektro hadde Oddgeir Sveinsson hengt opp noen bilder kona hadde malt. Da han døde, kjøpte bedriften maleriene. Deretter ble det arrangert en auksjon der alle ansatte kunne legge inn bud. Pengene de fikk inn ble gitt til Sveinssons familie.
Tilsammen ble det samlet inn omtrent 60.000 kroner, og i tillegg fikk Jònsdòttir støtte fra Bergli personlig. Det var første gang han mistet en ansatt.
– Oddgeir var venn med alle sine kolleger. Han var en nøkkelperson i bedriften, sier Bergli.
Tar selvkritikk
Alle medlemmer i El- og it-forbundet, der Oddgeir Sveinsson var organisert, tar del i en kollektiv grunnforsikring. Man kan også velge å tegne «Stor pakke», som inkluderer gruppelivsforsikring. Det var en slik forsikring Sveinsson hadde tegnet.
Leder i forbundet, Hans Felix, er enig i at det kunne kommet tydeligere frem hva som er hovedbestanden i forsikringen.
– De 68.000 de etterlatte har fått, er LOs grunnforsikring. Man kan kanskje si at gruppelivsforsikringen, som han hadde tegnet, er et misvisende begrep. Den forsikrer først og fremst mot uførhet. Om han ble ufør, ville han fått 5,5 G (470.000 kr, journ. anm.). Dødsrisikobiten gjelder ektefelle. Hvis medlemmet hadde mistet sin ektefelle, ville han fått 5,5 G.
– Har El- og it-forbundet gjort en god nok jobb med å informere sine medlemmer om hva slags forsikring de får for det månedlige trekket?
– Alle medlemmer får tilsendt vilkårene i en brosjyre. Man blir løpende orientert om endringer i vilkår. Det mener jeg gjøres på en god måte, sier Felix.
Han vedgår at det er et problem at forsikring er tung materie.
– Hvor godt leser du forsikringsvilkårene dine? spør han retorisk, og legger til:
– Vi må ta opp dette med forsikringsselskapet. Det kan sikkert gjøres på en bedre måte, men det er en misforståelse om man tror man har livsforsikring gjennom fagforening.
Kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsø i DNB sier banken har satt i gang tiltak for å gjøre forsikring enklere.
– Kommunikasjonen skal bli mer lettfattelig og folkelig. Målet er at språket skal bli mindre preget av det folk oppfatter som typisk «advokatspråk». Men selskapene må samtidig oppfylle de juridiske krav fra myndighetene i avtale-verket.
– Er det bransjen eller kundene som gjør en dårlig jobb?
– Det er nok litt av begge deler. I Sverige er kunnskapen om livsforsikring og pensjon mye bedre. Vi er kanskje litt vant til at velferdsstaten rydder opp etter oss, og derfor får man muligens et falskt bilde av et sikkerhetsnett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.