- Svake europeiske markeder for eksportbedriftene trekker lønnsveksten ned, men det lave rentenivået hos handelspartnerne og fortsatt lav inflasjon gjør at vi likevel får en solid realinntektsvekst også de neste årene, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i Pöyry Management Consulting til NTB.

Han karakteriserer årets oppgjør, som endte med en gjennomsnittlig lønnsvekst på rundt 4,1 prosent, som et unntak og et arbeidsuhell. Neste år og året etter kommer gjennomsnittlig lønnsvekst til å ligge på henholdsvis 3,4 og 3,5 prosent, anslår Pöyry i sin konjunkturrapport som ble offentliggjort onsdag.

Først om tre år igjen vil lønnsveksten være tilbake på omtrent samme nivå som i år.

Økt kjøpekraft

Det som sikrer at folk flest likevel kan vente seg å få mer å rutte med i årene kommer, er at en forholdsvis lav inflasjon bidrar til å sikre opp mot 2 prosents økning i kjøpekraften. Tallene Pöyry operer med viser imidlertid at kjøpekraften i 2012 øker med over 3 prosent, fordi lønnsveksten har vært eksepsjonelt høy, og prisveksten blir eksepsjonelt lav på 0,9 prosent.

- Når vi regner inn effekten av det lave rentenivået, ligger det an til en realinntektsvekst de kommende årene på 4 prosent, sier Bjørnstad.

Han legger til at vi i Norge i stor grad importerer våre forbruksvarer, slik at den sterke kronkursen bidrar til å holde kostnadsnivået for forbrukerne nede. Også strømprisene vil ventelig ligge lavt på grunn av kraftoverskuddet i Norden. Det knytter seg imidlertid en viss usikkerhet til framtiden for de svenske atomkraftverkene.

Det samlede bildet gjør at Pöyry venter økning i forbruket de neste årene.

Venter eurokrise

Renten vil ikke begynne å stige før tidligst i løpet av 2014, da Pöyry antar at også utviklingen vil snu også i Europa - under forutsetning av at gjeldsproblemene i eurosonen er løst. Det kan komme til å skje først etter en kortvarig krise som vil ryste eurosamarbeidet i grunnvollene.

Tanken er at de politiske virkemidlene ikke ser ut til å virke, og at gjeldskrisen dermed vil avstedkomme «en forløsning i de fastlåste gjelds- og fordringsubalansene», slik selskapet skriver i rapporten.

- Vi tror ikke gjeldsproblemene i eurosonen lar seg løse med de tiltakene man setter inn så langt, og de løser seg ikke av seg selv. Vi kan komme til et punkt, for eksempel i 2014, hvor enkelte - som Hellas, Portugal, Spania og kanskje Italia - går ut av eurosamarbeidet, sier Bjørnstad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.