Bankene krever mer av kundenes lommebok for å bevilge boliglån.
Uroen i verdens finansmarkeder det siste året har gjort det dyrt for bankene selv å låne penger, noe som fører til høyere lånerente for kundene.
Siden pristoppen i august ifjor har boliprisene falt fire prosent. Nedgangen har bidratt til at bankenes krav til din betalingsevne har økt kraftig det siste året, slik at det har blitt vanskeligere å få lån.
Les: Ingen høstglede i boligmarkedet
- Lånekostnadene gjør at det er verre å få lån i dag enn for noen år tilbake. Dermed stiller bankene høyere krav til kundenes inntekt, bekrefter forbrukerøkonom Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank.
Les:
Slik krymper du boligrenten
- Må tåle over ti prosent
Nå krever mange banker at du skal tåle over ti prosent rente. Det skyldes at de krever at du skal tåle en renteøkning på tre prosentpoeng.
For halvannet år siden lå boligrenten på cirka fem prosent, mens den i dag ligger på syv prosent.
- Da testet bankene i den såkalte følsomhetsanalysen at du kunne tåle en rente på åtte prosent, mens du nå blir testet for en rente på ti prosent, sier avdelingsdirektør Erik Johansen i Sparebankforeningen.
Han antar at bankene har strammet inn på sin kredittpraksis.
- Vi tror det blir vanskeligere å få lån, og at boliglånskundene må være forberedt på at det blir vanskeligere å fullfinansiere og finansiere bolig uten noe særlig egenkapital, sier Johansen.
Sjekk boligprisene der du bor
Forskjellen på de etablerte og nyetablerte kan også bli enda større.
Han mener det særlig blir økt rente på toppfinansieringen.
- Det blir enda dyrere å ikke ha egenkapital. De gode kundene kan fortsatt låne til gode betingelser, sier Johansen.
Forbrukerøkonom Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank påpeker at de fallende boligprisene gjør at man ikke behøver å ta opp fullt så mye lån, som da prisene var på topp i fjor høst.
- Det demper effekten av innstramningene noe, sier Brøske.
- Skal ha en buffer
Postbanken, Nordea og DnB Nor bekrefter policyen med rentepåslag på tre prosent.
Bakgrunnen for treprosentsregelen er at kundene skal ha en buffer til å tåle potensielle renteøkninger og andre uforutsette hendelser som kan redusere kundens likviditet. For eksempel redusert inntekt eller økte kostnader, forklarer informasjonssjef Kristin Paus i Postbanken.
- Treprosentsregelen har ikke blitt mindre aktuell av at boligprisene har stagnert og at en kunde ikke lenger kan forvente at boligverdien stiger og gir grunnlag for refinansiering i nærmeste fremtid, sier Paus.
Statistisk sentralbyrå forventer at boligprisene skal svakt opp både i år og neste år, og at boliglånsrentene skal nedover fra neste år.
Les:
- Renten ned neste år
Spår lavere boligprisvekst
Nordea Markets la i går frem rapporten «Økonomisk analyse». Analytikerne tror rentene kan snu mot slutten av neste år, og at boligprisveksten kommer igang igjen i 2010.
Les:
- En renteøkning til
- Boligprisene skal opp i 2010
DnB Nor mener prisene skal oppover igjen neste høst:
Les:
- Faller maksimalt 6 prosent
Spår brattere boligprisfall
- Større jafs av inntekten
- Flere merker nå at renten tar et mye større jafs av månedlig likviditet enn de var forberedt på. Renten har jo gått opp fire prosentpoeng, sier forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB Nor.
- Vi gjør jo kunden en bjørnetjeneste hvis vi bevilger dem lån de ikke kan betjene over sikt, tilføyer forbrukerøkonom Liv Irene Haug i Nordea.
Sjekk boligprisene der du bor (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.