I 2006 ble det obligatorisk for alle arbeidsgivere å gi de ansatte en tjenestepensjonsordning i tillegg til Folketrygdens alderspensjon. De fleste arbeidsgiverne har valgt såkalt innskuddspensjon, der de setter av minimum to prosent av lønnen din årlig.
Hva du til slutt får utbetalt som pensjonist avhenger av tre ting: Størrelsen på inntekten din underveis, hvor stor prosentandel av av inntekten din som settes av, og ikke minst: Avkastningen på pengene gjennom årene.
Det mange ikke vet, er at du selv i stor grad kan påvirke "renten" på innskuddspensjonskontoen din.
- Etter vårt syn er det fornuftig å ha en betydelig eksponering mot aksjer i pensjonssp#229en. Dette gjelder spesielt når det er lenge til du skal pensjonere deg, anbefaler informasjonssjef Gro Elin Hansen i Storebrand.
Denne generelle anbefalingen baserer seg på det historiske faktum at aksjer over lang tid har gitt den beste avkastningen - og er det noe som er langsiktig sp#229, er det pensjon. (se også egen ramme nederst i saken).
Nesten ingen velger mye aksjer
Problemet er at bare en liten andel av dagens en million nordmenn med innskuddspensjon, har tatt et aktivt valg om hvilken risikoprofil forvaltningen av pengene skal ha. Dermed står pengene som regel i "standardvalget" arbeidsgiveren din har tatt for deg. Ofte vil det være "balansert profil", med halvparten aksjer, halvparten renter. Men det kan også være "trygg" eller "forsiktig" profil der nesten alt står i banken. Bare fem prosent av kundene har valgt profilen med mest aksjesp#229.
Både forsiktig og balansert profil vil mange nordmenn høyst sannsynlig tape penger på. Beregninger Storebrand har gjort for DN.no, viser at dersom man legger til grunn historisk avkastning i bank, obligasjoner og aksjer - er det ingen tvil om hva som gir mest penger å rutte med som pensjonist.
Velger man å sette mesteparten av innskuddspensjonen i aksjer kan den årlige utbetalte tjenstepensjonen bli 50.000 -100.000 kroner høyere i året, sammenlignet med såkalt "forsiktig" profil - altså mye banksp#229, rentepapirer og obligasjoner.
I tabellen under kan du selv se hvor store forskjellene blir, basert på forsiktig, balansert eller offensiv profil i tjenestepensjonsordninger på 2, 3 og 4 prosent av lønnen.
Sjonglerer med formuen
Ifølge Storebrands egne statistikker, har bare en av ti nordmenn med innskuddspensjon vært inne og endret på risikoprofilen arbeidsgiveren eller pensjonskassen har valgt som standard. En av de få er Martin Mesicek (33). I dag studerer han til en mastergrad i politisk økonomi på BI - men tidligere arbeidsgivere har allerede satt av noen titusener på innskuddspensjonskontoen hans.
- Jeg har sjekket. Dersom pengene hadde blitt forvaltet i en såkalt "forsiktig" eller "trygg" profil, ville avkastningen vært på to prosent siste tre år. I stedet har jeg fått 30 prosent avkastning på pengene i samme periode, forteller han.
Siden 2005 har Mesicek flere ganger gått inn og endret profilen på innskuddspensjonen. Målet hans er å følge de lange trendene, ha pengene der han tror de gir mest avkastning i forhold til risko i overskuelig fremtid. Det siste grepet han tok, var å flytte alle verdiene fra aksjer over til bankinnskudd og korte rentepapirer - ved å velge Storebrands produkt "Rente+".
- Akkurat nå er jeg ute av alt som heter aksjer. Aksjemarkedene har fullstendig diskoblet seg fra utviklingen i økonomien. Eneste grunnen til at vi ser høye aksjepriser nå, er den ekspansive pengepolitikken fra sentralbankene. Det er ingenting som tyder på at selskapenes inntekter skal øke, sier han.
Martin Mesicek er i og for seg enig i at jevnlige innskudd i aksjemarkedet over meget lang tid, historisk sett gir bedre avkastning enn konstante innskudd i bank eller en blanding av bank og aksjer. Men BI-studenten ønsker å gi seg selv enda større avkastning, gjennom jevnlige aktive valg underveis.
- Makroøkonomi er ikke noe valgfag lenger. Det er like viktig å skjønne hvordan dette fungerer nå, som det var å lære seg pc for 15 år siden. Når aksjemarkedet blir billig igjen, da skal jeg tilbake i det markedet, forteller han.
Han understreker at det godt kan hende at aksjemarkedet skal videre opp 20 prosent til før det snur igjen - men risikoen nå er for høy, mener han.
- Trygg forvaltning? Det er jo selvmord!
En av fordelene med obligatorisk tjenestepensjon (otp) er at arbeidsgiver betaler alle kostnader knyttet til sp#229en. Det innebærer at du kan flytte pengene mellom bank, rentepapirer, obligasjoner og aksjer, uten å tenke på at kostnadene ved flytting eller forvalting spiser av formuen.
Mens noen arbeidsgivere tillater at arbeidstakeren velger fritt mellom fond, er valgmulighetene oftest begrenset til noen standardiserte profiler. Storebrand, Gjensidige, Vital og andre innskuddspensjonstilbydere har ofte gitt navn til disse risikoprofilene kundene kan velge mellom. Typisk deler man inn i tre: Forsiktig/trygg, balansert og offensiv.
Men navnene kan forlede. Profilen "forsiktig/trygg" er den strategien som i det lange løp trolig gir dårligst avkastning.
Og dessuten, mener Mesicek, er det ikke engang trygt eller forsiktig lenger å velge en "trygg/forsiktig" profil.
- Det burde vært ulovlig å kalle den "trygg"! Hva som er trygt er ikke konstant. Statsobligasjoner som tradisjonelt ble sett på som et trygt sparemiddel, er ikke det lenger, fordi statene har overtatt mye av gjelden og riskoen som før var i finansmarkedene. De som i dag posisjonerer seg i obligasjoner kommer til å bli drept - fordi vi nå går inn i en periode med stigende renter, og fallende obligasjonsverdier, er Mesiceks analyse.
Med rundt 40.000 på pensjonskontoen i dag, innrømmer Martin Mesicek at det nok er lettere å satse høyt, enn når han blir eldre og det står betydelig større beløp på kontoen.
- Det er selvfølgelig sammenheng mellom verdiene du sitter på og risikoen du er villig til å ta. Men man må uansett definere hva risiko er. Spesielt valutarisiko vil være avgjørende fremover, så velg derfor valutasikrede produkter, anbefaler han.
Neste år vil en million arbeidstakere ha en innskuddsbasert pensjonsordning med investeringsvalg. De neste 10 til 15 år vil antall arbeidstagere med innskuddsbaserte ordninger øke med nærmere 50 prosent, ifølge Storebrands beregninger.
De fleste av kundene i Storebrand investerer i en investeringsportefølje med et balansert risikonivå med en aksjeandel på 50 prosent. Dette tror selskapet gjelder også markedet for øvrig. Det er imidlertid stor forskjell på en arbeidstaker med 40 år til pensjon og en med fem år til pensjon, understreker Storebrand.
- Vi mener det er viktig at kundene tar et aktivt standpunkt til hvilken risikoprofil som er riktig for dem i det lange løp, basert på blant annet antall år igjen til pensjonsalder. For en arbeidstaker som nettopp har forlatt skolebenken er det omtrent 40 år til pensjonsalderen. Kortsiktig risiko i aksjemarkedet er stor, og mange forbinder derfor aksjer med høy risiko. Historisk har imidlertid perioder med fall i aksjemarkedet blitt etterfulgt av perioder med god avkastning. På lang sikt er derfor risikoen ved å investere i aksjer mye lavere enn år for år. De siste 150 års historikk viser at risikoen for å tape penger på aksjer over en 20 års periode er liten, argumenterer Storebrand.
Når kursene er på lavt nivå får kundene flere andeler for hver innbetalt krone. Husk at arbeidsgiver hver måned betaler penger inn på pensjonskontoen. Når aksjemarkedene faller får man flere andeler for hver investerte krone enn tidligere. Det kan sammenlignes med at Oljefondet kjøpte mye aksjer i 2008, og høstet en god fortjeneste på det i 2009 når markedene snudde. Gjennom månedlig sp#229 og rebalansering vil ansatte med innskuddspensjon iogså få sin risiko redusert.
- Etter vårt syn er det fornuftig å ha en betydelig eksponering mot aksjer i pensjonssp#229en. Dette gjelder spesielt i perioden hvor fremtidige innskudd er dominerende og det er lenge til pensjonsalderen. Etterhvert som opptjent pensjon blir mer og mer dominerende bør risikonivået gradvis trappes ned. Dermed unngår man at ekstraordinære år som 2008 blir for betydningsfulle for hvilken pensjon man får utbetalt som pensjonist. Nedtrappingen av aksjeandel ligger automatisk inne i Storebrands porteføljer for innskuddspensjon.