Nordea Markets offentliggjorde i dag sin rapport "Økonomisk oversikt, september 2008". Her redegjør meglerhuset for hvordan de tror økonomien vil utvikle seg i Norge og resten av verden i tiden fremover.
Hovedscenarioet er fortsatt at norsk økonomi ser ut til å lande mykt, men at faren for et markant tilbakeslag har økt.
Nordea Markets opererer derfor også med et alternativt scenario til det de anser for å være mest sannsynlig. Og det er ikke særlig lystig lesning.
Diskuter saken under artikkelen.
Analytiker Katrine Boye skriver i rapporten at "dette alternative scenarioet kan minne om slutten av 1980-tallet, da sp#229en økte kraftig og forbruksveksten falt som stein, og Norge gikk inn i en dyp lavkonjunktur".
Skrekkvisjonen bygger på et domino-aktig sammenfall av flere uheldige utviklingstrekk i norsk økonomi.
1. Inflasjonen øker
Første brikken som faller er prisene i Norge, som stiger mer enn beregnet.
"Vi legger til grunn at prisveksten på importerte varer øker, noe som igjen medfører at inflasjonen i Norge blir 0,5 prosentpoeng høyere i 2009 enn i vårt hovedscenario."
2. Renten settes enda mer opp
"Vi antar at Norges Bank da (dersom inflasjonen øker, red. anm.) øker styringsrenten i tråd med deres høyinflasjonsscenario, og vi får en rente som er ett prosentpoeng høyere i 2009 enn i vårt hovedscenario", heter det i rapporten.
Analytiker Katrine Boye skriver i sin analyse at et slikt rentenivå trolig vil svi kraftig i folks lommebok.
Vi kan "fort se utlånsrenter i bankene opp mot åtte prosent", skriver hun, og legger til:
"Det vil i tilfelle øke husholdningenes lånekostnader betraktelig. Norske husholdninger har gjennom flere år bygd opp mye gjeld, og gjeldsbelastningen (gjeld i prosent av disponibel inntekt) er høyere enn noensinne. Det har gjort husholdningene sårbare overfor nye renteøkninger."
Renten videre opp? - En renteøkning til
3. Folks disponible inntekt faller
Som er resultat av kombinasjonen høy inflasjon og høyere renter, vil folk merke at de får mindre å rutte med.
"Selv små økninger (i renten) drar inn mye kjøpekraft og trekker disponibel inntekt nokså mye ned. Alt annet likt kan dette dra ned veksten i disponibel realinntekt og privat forbruk med 1,5 prosentpoeng i 2009, sammenlignet med hovedscenarioet vårt. Det vil også gi lavere BNP-vekst", skriver Boye.
4. Kraftig økt sp#229
Det har vært en stadig heftigere kjøpefest i Norge de siste årene, der folk til slutt har brukt mer penger enn de har tjent, slik at den såkalte spareraten har blitt negativ.
Med høyere rente og en følelse av usikkerhet blant folk, vil trolig viljen til å sette penger til side øke igjen, noe de fleste analytikere anser for å være av det gode. Men øker spareraten for mye, kan det være som kryptonitt for hele den norske økonomien.
Nordea skriver:
"Ekstra svakt blir det hvis husholdningene både blir påført høyere rente og øker sp#229en mer enn det vi har forutsatt i vårt hovedscenario. Får vi høy inflasjon, rentehopp og brå oppgang i spareraten på en gang, vil det kunne gi et fall i forbruket på én prosent neste år.", konkluderes det i rapporten - som ser for seg følgende effekt på driften av AS Norge:
"Får vi negativ vekst i forbruket i 2009 vil det ha en kraftig direkte negativ effekt på den økonomiske veksten. I tillegg vil vi se betydelige ringvirkninger på investeringsnivået og arbeidsledigheten", heter det.
Og det er her bildet minner stygt om situasjonen på slutten av 80-tallet, da Norge gikk inn i en dyp lavkonjunktur.
Les mer om Nordeas makroutsikter:
- Mot ny nedtur i USA
- Europa i resesjon
En psykologisk bombe: Boligmarkedet
Som om ikke det var nok, føler ikke Nordea seg skråsikker på at det norske boligmarkedet vil unngå en lignende kollaps som det man ser i andre land rundt oss.
Hovedscenarioet er rett nok optimistisk:
"De fundamentale forholdene skulle ikke tilsi at vi får noe kraftig fall i boligprisene fremover. Forutsatt god inntektsvekst, lav arbeidsledighet, fallende boligbygging, høy befolkningsvekst og sentralisering bør veie opp for den negative effekten av høyere rente og forhåpentligvis gi en myk landing i boligmarkedet".
Meglerhuset har imidlertid også her tatt seg bryet med å lage et skrekkscenario.
I og med at de fundamentale forholdene tilsier stabile, og etter hvert økte boligpriser, er det psykologien som trekkes frem som det største faremomentet.
"Det er knyttet stor usikkerhet til husholdningenes forventninger og muligheter for et stemningsskifte [...] Uroen i finansmarkedene og stadig negative nyheter fra boligmarkedene i andre land har nok i noen grad smittet over på norske husholdninger og markedet her hjemme", skriver Nordea.
Les også: - Boligprisene skal opp i 2010
Bankene kan også komme til å "tvinge" frem ytterligere fall i prisene, dersom de blir mer forsiktige med å låne ut penger til folk:
"En viss innstramming i bankenes kredittpraksis virker nok også dempende på boligetterspørselen, spesielt blant førstegangskjøpere uten egenkapital. Om bankene strammer ytterligere til, noe de kan gjøre hvis finansuroen fortsetter og de makroøkonomiske utsiktene internasjonalt svekkes ytterligere, vil det kunne dempe etterspørselen etter boliger enda mer og gi større fall i boligprisene."
Men hjelpen er nær
Den store trøsten, dersom man skal stole på analytikernes spådommer, er at jo verre krisen blir, jo større er sjansen for at vi nok en gang får oppleve lave renter.
"Som en reaksjon på et slikt forløp vil Norges Bank sannsynligvis sette ned rentene kraftig i 2010", skriver analytiker Katrine Boye.
Men alt i alt... - Oljen redder oss
Tror du Norge klarer seg? Diskutér saken under!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.