Dokumentavgiften eller ”flytteskatten” som den gjerne kalles er på 2,5 prosent av salgsverdien ved overføring av hjemmelen til eiendommer.

Skattebetalerforeningen har siden 2006 undersøkt folks holdninger til skatter og avgifter. Dokumentavgiften har gjennom disse fem årene pekt seg ut som den aller mest upopulære avgiften.

I en landsomfattende undersøkelse utført av Synovate i juni i år mener 68 prosent at avgiften er noe eller altfor høy. I motsetning til holdninger til andre skatter og avgifter er det absolutt ingen som mener den er for lav. Ikke rart mange leter etter måter å redusere den på.

Redusert avgift ved arv
I utgangspunktet er det dokumentavgift ved all overføring av hjemmel til en eiendom, enten det er vanlig kjøp eller for eksempel gave.

Det har heller ikke noe å si om det dreier seg om overføring innen familien, eller om kjøp på det åpne markedet.

Men arver du eiendom, blir dokumentavgiften lavere. Den dagen en person dør, er tanken at arvingene blir en slags sameiere i det avdøde etterlater seg, altså i hver enkelt eiendom og hver enkelt gjenstand.

Er det to arvinger, ”eier” de halvparten av bilen, halvparten av hytta også videre hver.

Vil en av arvingene overta hele eiendommen er det ikke dokumentavgift av den delen man arver, men for den andre halvparten, den man overtar (”kjøper”) fra medarvingen, er det vanlig dokumentavgift.

Hvis for eksempel den ene av to barn overtar hytta verdt tre millioner kroner blir dokumentavgiften 37.500 kroner.

Arvingen ”arver” en halvpart og ”kjøper” en halvpart, altså 1,5 millioner kroner.

Hadde det vært tre arvinger ville dokumentavgiften blitt 50.000 kroner (”arver ”en tredel, ”kjøper” trotredeler).

En enearving ville sluppet helt unna dokumentavgift. Fritaket for arv gjelder bare for arvinger med arverett etter loven, for eksempel barn, ikke testamentsarvinger.

Ofte er det aktuelt å overta eiendom en stund etter at den ene av foreldrene er død, og den andre sitter i uskifte.

Da regnes det bare med arvedel fra den av foreldrene som er død. Halvparten anses å komme som arv fra avdøde, og av dette arver barna trefjerdedeler. Arvedelen av hele eiendommen er 3/8, og denne arvedelen vannes ut hvis det er flere arvinger.

Vente med å tinglyse?
Er begge foreldre i live, og hytta eller boligen gis bort til neste generasjon, er det full dokumentavgift.

Med dagens eiendomspriser blir dermed regningen, også ved overføring innen familien, betraktelig. Det kan være fristende å vente med tinglysing, og dermed slippe deler av dokumentavgiften, til foreldrene er døde.

Avgiftsmyndighetene ser på situasjonen ved tinglysning. Selv om eiendommen ble overtatt som gave (forskudd på arv) har ikke det noe å si. Det er situasjonen den dagen man tinglyser som avgjør. Så det å vente er absolutt et poeng i forhold til dokumentavgiften.

Men å la noen andre sitte med (offisiell) hjemmel til en eiendom man selv eier er, for å si det med ungdommen, ganske ”kleint”. Kreditorer, arvinger og så videre (som ikke vet annet) kan holde seg til eiendomsregisteret, og det ligger en klar risiko i å ikke registrere riktig eier. Hvis man likevel velger å vente, bør det i det minste tinglyses begrensninger på rådigheten over eiendommen – bruk advokat.

Hvis man finner ut at man velger å tinglyse, bør man gjøre det snarest mulig – i hvert fall i dagens marked, med stigende boligpriser.
- Hva skal barna mine med 2-3 millioner når de er 60?
Det er verdien på tidspunktet for den «formelle eiendomsoverdragelsen» – tinglysingstidspunktet – som danner grunnlaget for dokumentavgift.

Med «dokument» sikter loven til skjøtet, ikke til den opprinnelige avtalen om kjøp.

La oss si at en leilighet ble overført til datteren høsten 2006. Den gangen var verdien 1,8 millioner kroner. Nå er verdien 2,3 millioner, og det er denne verdien som skal brukes for å beregne dokumentavgift. Etter hvert som årene går, og boligprisene – etter alt å dømme - stiger, kan ekstraregningen bli betydelig.

Lysning i sikte?
Per i dag er det heller ingen grunn til å vente på at avgiften går ned.

Finansdepartementet mener det er vanskelig å fjerne denne avgiften, fordi presset i boligmarkedet er så stort, at det trolig er den som selger boligen som blir sittende igjen med pengene.

Fjerningen av dokumentavgiften ville dermed ikke gitt lavere utgifter for de som kjøper bolig, fordi den lett spises opp av høyere boligpriser.

Dessuten: Dokumentavgiften har som formål å hente inntekter til staten. ”Avgiften er fiskalt begrunnet og har til hensikt å skaffe staten inntekter”, som det klart og tydelig heter i årets statsbudsjett. I år henter myndighetene inn rundt fem milliarder kroner i dokumentavgift, og det skal noe til å få hentet inn denne summen andre steder.

Gry Nilsen er advokat og leder for skattefaglig avdeling i Skattebetalerforeningen.

Siste gjestekommentarer:

Når kan du varsle uten å risikere gjengjeldelse?

Vet ikke hva rente er

- Gode resultater fra norske aksjefond kan like godt skyldes flaks som dyktighet

Leder best med avstand (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.