Hans Christian Helle (72) har et langt arbeidsliv bak seg. Etter å ha jobbet i Kongsberg Gruppen siden 1969, gikk den da 63 år gamle avdelingssjefen av med tidligpensjon (afp) i 2003.

Han husker fortsatt overraskelsen den første måneden han fikk pensjon i stedet for lønn.

- Fy søren, jeg ser jo nesten ikke noen forskjell her, tenkte jeg. Selv om jeg hadde en viss peiling på hva jeg ville få i pensjon, ble jeg ganske forbauset over at forskjellen etter skatt ikke var større, forteller pensjonisten.

I dag nyter han livet sammen med konen Gerd og border collieren Cæsar i en ny leilighet i Kongsberg, etter å ha solgt eneboligen ifjor, med tre millioner i gevinst.

- Vi er gjeldsfri begge to, og har sammenlagt veldig bra pensjon. Vi har kanskje aldri hatt så bra økonomi som nå, sier Helle.

Nye pensjonister rikere enn noen gang
Og 72-åringen er ikke alene om å oppleve den økonomiske overgangen fra arbeidslivet til pensjonstilværelsen som myk og behagelig.

En fersk undersøkelse av personer født i 1941, dokumenterer at de 39.000 personene i dette alderskullet faktisk hadde i snitt høyere disponibel inntekt som 70-åringer i 2011 enn de hadde da de jobbet som 60-åringer. Og da er til og med inflasjonen hensyntatt.

Samlet inntekt viste en realøkning på fire prosent fra 2001 (60 år) til 2011 (70 år), ifølge SSB-rapporten.

Vi har egengtlig mer penger enn vi trenger. Hans Christian Helle

Statistisk sentralbyrå mener en vesentlig årsak er lavere skatt på pensjonsinntekter enn lønnsinntekter.

"Skattesystemet inneholder regler og ordninger som slår gunstig ut for pensjonister. Vi får fram effekten av disse ved også å se på utviklingen i inntekt etter skatt. Økningen i denne inntekten var på 16 prosent i perioden, det vil si 12 prosentpoeng høyere enn endringen målt i gjennomsnittlig samlet inntekt", skriver SSB og konkluderer:

"En 70-åring hadde altså i 2011 en inntekt etter skatt som i gjennomsnitt var betydelig høyere enn det han/hun hadde som 60-åring ti år tidligere".

(Artikkelen fortsetter under grafikken).

Hans Christian Helle har selv, relativt til egen lønn tidligere, noe lavere pensjonsutbetalinger nå enn gjennomsnittet i alderskullet hans.

Men han klager ikke. Årsaken er nemlig av luksusproblemslaget.

- Jeg har hatt god lønn i utgangspunktet.

De med høyest lønn i utgangspunktet får nemlig mindre effekt av gunstig utvikling av alderspensjonene fra Folketrygden, fordi dette utgjør en mindre andel av samlet pensjonen enn for dem med lavere inntekter i utgangspunktet.

40.0000 kr utbetalt i måneden
- Nå har jeg funnet frem gamle lønnsoversikter her. Og det var større forskjell enn jeg trodde. Men jeg følte uansett ikke den overgangen som særlig stor, fastholder han

I 2003. det siste året med lønnsinntekt, fikk han utbetalt 39.000 kroner måneden etter skatt. Det første året som pensjonist, i 2004, fikk han utbetalt 28.000 kroner etter skatt, altså 72 prosent av tidligere disponibel inntekt.

Men de siste ti årene har også han, i likhet med de andre i sitt årskull, fått en pen regulering av pensjonen. I dag får han utbetalt 40.200 kroner måneden, altså nominelt sett en tusenlapp mer enn da han jobbet.

Gullgenerasjonen
Den romslige økonomien gir ekteparet Helle anledning til å gjøre omtrent akkurat som de vil. De reiser så mye de orker og ønsker, og snart skal de kjøpe seg en ny bil til oppunder en halv million kroner, uten at det er det minste problem for økonomien.

- Oppvoksende generasjoner blir bedt om å forberede seg på magre pensjonsutbetalinger. Noen mener dere er selve gullpensjongenerasjonen?

- Jeg er klar over det, mine barn sier det samme, ler Hans Christian. Og han er mer enn klar over at de har kommet heldig ut av det.

- Vi har kanskje litt for god råd med mer penger enn vi egentlig trenger til vår måte å leve på, innrømmer han.

Ekteparet klarer ikke å bruke opp all pensjonen, og setter en hel del i banken hver måned. Samtidig påpeker Hans Christian Helle at ikke alle pensjonister i hans kull har det samme økonomiske armslaget.

- Jeg snakker for meg, ikke generelt. Særlig for enslige pensjonister og de med minstepensjon, er den økonomiske hverdagen en ganske annen, tror han.





-Generasjonen som er født under krigen og rett etter har rett og slett vunnet i lotto i boligmarkedet - de har vært utrolig heldige. De har nedbetalte boliger som de har hatt fullt rentefradrag for, en inflasjon som reduserte gjeldsbelastningen og i dag en enorm verdiøkning i forhold til kjøpesummen.

Hun tror det finnes mange flere søkkrike pensjonister, som i det daglige ikke fremstår som annet enn helt vanlige folk - de er knapt klar over egen rikdom selv.

- De ville ikke ha trodd det, hvis noen hadde sakt til dem at de ville bli formuede som gamle, denne generasjonen som er født rett etter og under krigen. De tenker kanskje ikke så mye på det selv fordi verdiene for mange ligger i boligen og derfor ikke er like synlige i det daglige, sier hun.

Pensjonistene Hans Christian Helle og konen Gerd Helle er litt sånn. Det faller ikke naturlig for noen av dem å endre til en mer ekstravagant livsstil, selv om de hadde kunnet.

- Vi lever et forholdsvis nøkternt liv, ikke med masse restauranter og utskeielser, sier Helle.

Vis alle stillinger

Les også: Du kan få fem år som søkkrik (2010)


Grepene som sikrer deg god pensjon

<b>Den nye pensjonsreformen gjør de rike rikere</b>

<b>Aksjer ga god pensjon</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.