Etter ekspressbehandling i Storingets finanskomité i begynnelsen av desember, trådte helt nye regler for tjenestepensjonsordingene i privat sektor i kraft allerede fra nyttår.
De nye reglene åpner for at innskuddspensjon endelig fremstår som et attraktivt alternativ til den såkalte gullpensjonen, ytelsespensjon. 1,1 millioner nordmenn har i dag innskuddspensjon. Selv med de tidligere maksimalsatsene kunne få forvente 2/3-deler av sluttlønnen i pensjon.
Hever taket
- Men nå går det an å konstruere innskuddspensjonsordninger som for de aller fleste blir en minst like god ordning som de beste ordningene, sier pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand til DN.no.
- Innskuddspensjon er pensjon der arbeidsgiver setter av en prosent av lønnen din hvert år, minimum to prosent. Avkastningen på disse pengene frem til pensjonsalder avgjør størrelsen på din pensjon.
- Ytelsespensjon er en ordning der man er sikret rundt 2/3-deler av sluttlønnen i pensjon.
Endringene Stortinget vedtok før jul innebærer blant annet at maksimalsatsene for hvor mye arbeidsgiver kan sette av i innskuddspensjonsordningen øker vesentlig. Samtidig åpnes det for at man kan få pensjonsopptjening også på de første 85.245 kronene man tjener hvert år (Folketrygdens grunnbeløp (G), et beløp som justeres opp en gang i året i tråd med lønnsveksten).
Gitt at de nye reglene utnyttes maksimalt vil altså en arbeidsgiver nå kunne skyte inn godt over dobbelt så mye penger på arbeidstakers pensjonskonto hvert år. Med andre ord kan tjenestepensjonen bli mer enn dobbelt så høy med de nye reglene.
Samlet sett vil da pensjonen, inkludert alderspensjonen fra folketrygden, kunne bli omtrent to tredeler av lønnen, altså tilsvarende ytelsespensjon.
Vent med champagnen
Men tross den nye gullkantede muligheten, er det ingen grunn til å sprette champagnen riktig ennå for ansatte i privat sektor. Det er nemlig opptil arbeidsgiverne selv om de vil benytte seg av muligheten for å gi bedre innskuddspensjon.
Og det er det liten grunn til å tro at alle vil gjøre, fastslår NHO.
- Det vil være opp til den enkelte bedrift å vurdere om de ønsker å endre sin pensjonsordning, sier prosjektdirektør for arbeidsliv i NHO, Kristin Diserud Mildal.
Hun er samtidig nesten sikker på at ytterst få vil benytte anledningen til å gi ansatte pensjonsopptjening fra første tjente krone hvert år, i stedet for først fra 1 G.
- For NHO har det vært svært viktig å jobbe for at bedriftene fortsatt skal kunne starte sp#229 fra 1 G. Vi er derfor glad for at dette fortsatt er mulig i innskuddspensjonsordninger. En sp#229 fra første krone vil kunne føre til en betydelig kostnadsøkning for bedriftene, sier hun.
Forstår ikke frykten
Norges største arbeidstakerorganisasjon, LO, skjønner ikke helt arbeidsgiverorganisasjonens frykt for økte pensjonsinnskudd eller pensjonsopptjening fra første tjente krone.
- Vi håper jo at disse nye grensene blir utnyttet i henhold til bedriftenes bæreevne, sier Eystein Gjelsvik i LO.
Pensjonsopptjening fra første tjente krone vil ifølge LO ikke tynge bedriftenes budsjetter så mye som NHO fremstiller det som. Med minimumsordingen (2 % av lønn) vil det innebære 1700 kroner per år i økt pensjonsavsetning per ansatt. Med de nye maksimalsatsene (7%) vil pensjon fra første tjente krone innebære knapt 6000 kroner i merkostnad for bedriften.
- Jo lavere lønn jo større betydning vil det ha for den ansatte. For en med årslønn på 5 G (ca 426.000 kr) vil pensjon på alt i stedet for av bare 4 G bety 20 prosent høyere tjenestepensjon, eksemplifiserer Gjelsvik i LO.
Når det gjelder de nye maksimalsatsene tror både LO og NHO at de bedriftene som faktisk vil utnytte dette fullt ut i første rekke er bedrifter som i dag har dyre og uforutsigbare ytelsesordninger de gjerne vil bli kvitt.
Det samme tror Storebrand. Der tror de samtidig at dårlige pensjonsordninger vil skape mer konflikt enn tidligere.
- Det er ingen selvfølge at din bedrift vil øke innskuddssatsene selv om nye regler åpner for det, men dette kan fort bli et tema i lønnsoppgjørene fremover, sier pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.