Norges befolkning øker raskt - og enda mer enn myndighetenes egne prognoser. Av befolkningsveksten på 62.100 personer i fjor, stod nettoinnvandringen for to tredeler - 42.300 personer. Det var 41 prosent høyere enn Statistisk sentralbyrås egne prognoser, ifølge en statistikk Finansavisen omtalte fredag.
Les også: Milliardbommen
Særlig i byene, med hovedstaden i spissen, tikker folketallet raskt oppover. Det fører med seg nye utfordringer for myndighetene - som for eksempel behov for nye veier, mer kollektivtransport, flere skoler og generelt høyere kommunale budsjetter.
Vi skulle egentlig blitt færre...
Årsaken til befolkningsveksten i Norge generelt, og i byene spesielt, er ikke høyere fødsels- enn dødstall. Det er innvandring fra utlandet som skiller Norge fra befolkningsnedgang.
Det gjelder også i hovedstaden - stikk i strid med manges oppfatning at Oslo har magisk tiltrekningskraft på folk fra resten av Norge.
- Det er tilflytning fra utlandet som drar opp befolkningsveksten i Oslo. Faktisk flytter flere ut av Oslo enn inn i Oslo, hvis du bare ser på Oslo og resten av landet. Uten innvandring fra utlandet, ville Oslo enkelte år hatt nedgang i folketallet, sier forsker i Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), Rolf Barlindhaug.
Det samme gjelder Norge som helhet, viser befolkningsstatistikken fra SSB.
Fjerner man innvandring fra utlandet fra 2010-tallene, og kun beholder fødsels-, døds- og utvandringstall, ville Norges befolkning i fjor ikke økt med 62.000 personer, men sunket med 11.500 personer. Det er innvandringen på 74.000 personer som gir økningen i befolkningen.
Legger press på boligprisene
Men den høye innvandringen fra utlandet må selvsagt også med i regnestykkene. En ting er at det påvirker myndighetenes budsjetter. Men det kan også påvirke ditt, først og fremst gjennom press på boligprisene. I utgangspunktet er den økonomiske teorien klokkeklar: Jo flere folk i forhold til antall boliger i et område - jo høyere etterspørsel - og jo høyere priser.
Basert på SSBs fremskrivninger av befolkningsstatistikken er det byene som har opplevd den største befolkningsøkningen de siste årene - og som vil gjøre det fremover. Frem til 2030 vil befolkningstallet i Oslo øke fra dagens 587.000 innbyggere til et sted mellom 713.000 og 824.000.
Da skulle en tro at de allerede høye boligprisene i Oslo bare vil gå én vei: Rett til himmels. Men det er ikke fullt så enkelt, skal en tro sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret.
- Det er kanskje litt pussig det der, men til tross for at Oslo har hatt den sterkeste befolkningsveksten, har ikke prisene her steget mer enn i resten av landet, sier Senneset til DN.no.
For å forklare det, må man se på hvem som flytter til et sted, ikke bare hvor mange, mener han.
- Det er ganske stor spredning på inntektesnivået i Oslo i dag. Det er mange rike der, men mange fattige også. Den videre veksten i boligprisene kan bli begrenset av inntektsnivået. De med lavere inntekter skal også bo et sted, og selv om etterspørselen er høyest i Oslo, har de ikke så mye å gå på, påpeker Senneset.
Les også: - Sannsynlig med boligkrakk i Norge
Ønsker seg skyskrapere
Han tror prisene i hovedstaden i stor grad også kommer til å bli påvirket av hvilken strategi myndighetene og boligutbyggerne velger fremover. Åpnes det opp for høyhus i Oslo? Velger boligbyggerne å satse på utbygging i randsonen utenfor Oslo? Bygges det ut hurtigtog, slik at reisetiden inn til Oslo ikke blir for lang?
I et scenario der det bygges lite nytt i sentrum, og randområdene ikke kommer "nærmere" Oslo gjennom bedre infrastruktur - kan det lett bli stive priser innen ring 2, mener Senneset.
Og skal man tilfredsstille etterspørselen etter boliger i sentrumskjernen, er det ifølge Senneset bare én løsning: Høyhus. Skikkelige høyhus.
- Jeg ville bygd blokker på rundt 30 etasjer. Man måtte være forsiktig så det ikke ble for store klynger av skyskrapere, så gjerne små grupper på to til fire stykker med grønne lunger rundt, sier Senneset.
Eller drømmer, for å være mer presis.
Han er fullstendig klar over at skyskraper-metoden i uoverskuelig fremtid er nærmest en utopi.
- Aldri i verden at politikerne vil gå med på skyskrapere. For hvor skal det stoppe liksom? Har man først begynt vanskelig å stoppe.
- Du ville synes det var trivelig med skyskrapere i Oslo?
- Jeg synes det er flott jeg! Skyskrapere er ikke stygt. Men det må bare ikke bli for mange. Vi ønsker ikke New York i Oslo.
Markagrensen for fall
Realistisk sett mener sjeføkonomen at boligbyggingen i de befolkningstette områdene som Oslo, trolig kommer til å finne sted i randsonene i kombinasjon med fortetning i andre områder av byen, slik det blant annet er i ferd med å skje i Ensjøbyen nær Oslo sentrum.
Samtidig spår Senneset at den såkalte markagrensen - byggeforbudet i friluftsområdene rundt hovedstaden - kommer til å falle.
- Når Oslo får 700, 800 og 900.000 innbyggere må man før eller siden gi slipp på den, men det kan fortsatt gå noen tiår til.
Når det gjelder boligprisene, vil ikke Senneset si at den ene eller andre utviklingen er mer eller mindre sannsynlig enn den andre.
- Blir det dårlige tider i Norge, faller boligprisene uansett. Prisene er veldig konjunkturutsatte, det har vi sett. Men med gode tider vil boligprisene fortsette å stige, men kanskje ikke spesielt mye mer enn hittil. Dersom man får den nødvendige fordoblingen av boligbyggingen, vil det i alle fall kunne skave av veldig mye av boligprisveksten. Og det er et kommunalt ansvar å sørge for, mener Senneset.
Les også på DN.no Privatøkonomi: - Sannsynlig med boligkrakk i Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.