Rundt frokostbordet på Hotell Bristol midt i Oslo sentrum samles for første gang DNs nye pensjonspanel. Det er mer som skal fortæres enn ferske croissanter og smoothieshots. Fra vesker og mapper hentes det frem notater på hva panelet mener er de viktigste utfordringene for pensjonssystemet akkurat nå og fremover. Panelet er satt sammen av personer med bakgrunn både fra privat og offentlig pensjon. Deltagerne er unisont enige om at det kommer til å skje store endringer i begge sektorer de neste par årene.

- I 2013 brygges det opp til debatt, med Banklovkommisjonens forslag til endringer i privat tjenestepensjon. Men det er i 2014 det vil smelle. Da vil Banklovkommisjonens forslag bli lovbehandlet, offentlig tjenestepensjon vil bli tema i tariffoppgjøret og den nye uførepensjonen vil bli vedtatt. I 2015 skal alt være ferdig, sier pensjonsøkonom Kristin Myrmo i Sparebank 1.

For dem som ikke er like kjent i pensjonsverden som DNs paneldeltagere, kan neste års trippelsmell forenklet forklares slik:

  • Blir Banklovkommisjonens forslag vedtatt, vil det ha konsekvenser for dem som jobber i privat sektor og har ytelsespensjonsordning. De kan få en annen pensjonsordning. For dem som har innskuddspensjon, vil forslaget innebære at det er mulig å få høyere sparesatser som vil gi bedre pensjon.
  • Det er ventet at offentlig sektor vil ha en omkamp om tjenestepensjonsordningen i tariffoppgjøret i 2014, fordi de har mistet mye av fleksibiliteten som de med privat tjenestepensjonsordning har fått. Blant annet det at de kan jobbe fullt og ta ut pensjon samtidig fra 62 år.
  • Uførepensjonsreformen skal sikre at de som blir uføre lettere kan komme tilbake i jobb, men det kuttes i hvor mye de kan tjene ved siden av uførepensjonen, og de skattlegges høyere.

«Bevisstløse ansatte»
- Med alle de endringene som skjer, synes jeg det er overraskende hvor få ansatte i bedrifter med over 15 ansatte som vet at de har krav på å be om et pensjonsutvalg. Den loven ble innført i 2001. Mange ansatte har et bevisstløst forhold til egen pensjon, derfor blir det heller ikke noe krav, sier partner og daglig leder Gabriel Birkeland i rådgivingsselskapet Tredjepart.

Han har de siste 20 årene gitt råd til små og mellomstore bedrifter i pensjonsspørsmål.

- I den norske diskusjonen snakker man som om en 62-åring i 2013, er det samme som en 62-åring i 2040. Men siden levealderen stadig øker, kan ikke det nødvendigvis sammenlignes
Ole Christian Lien, Nav

Seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav nikker og ser på notatene sine ved siden av frokosttallerkenen.

- Hvis man ser fremover, er det tre stridstemaer som trolig vil bli debattert: mobiliteten til eldre arbeidstagere og de store forskjellene mellom offentlig og privat tjenestepensjon. Det blir stadig vanligere å bytte jobb, og da bør man sørge for at pensjonsordningene tar høyde for det, slik at man ikke taper for mye på å endre jobb. Og så bør man vurdere å endre særaldersgrensene. Det er en sløsing med ressurser at friske folk med masse kompetanse nærmest blir tvunget til å slutte før de vil. I Sverige er det nå en diskusjon om den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon. Det tror jeg kan bli en diskusjon i Norge også om noen år, sier Lien og legger til:

- I den norske diskusjonen snakker man som om en 62-åring i 2013, er det samme som en 62-åring i 2040. Men siden levealderen stadig øker, kan ikke det nødvendigvis sammenlignes, sier han.

Fra enden av frokostbordet sier faglig leder i avdeling for næringspolitikk og analyse i KLP, Morten Gjelstad seg enig med Lien.

- Vi må løfte blikket litt og se at økt levealder er en god ting. Det er naturlig at den økte levealderen brukes dels på jobb og dels på flere år som pensjonist, sier han.

Taper på treghet
 Fagsjef i konsulentselskapet Steenberg & Plahte as, Hilde Nordstoga, er enig med de andre rundt bordet om at forskjellen i pensjonssystemet i offentlig og privat sektor blir en av de store debattene fremover. Hvordan skal arbeidstagerne kunne flytte mellom jobb i privat og offentlig sektor, hvis pensjonssystemene ikke «snakker sammen»?

Hvis man går over til innskuddspensjon nå, går arbeids-tagerne glipp av å få en bedre pensjonsordning
Morten Gjelstad, KLP

- En annen viktig trend er at mange bedrifter i privat sektor begynner å miste tålmodigheten, mens de venter på de nye hybride pensjonsproduktene. Vi ser at mange nå i stedet velger å gå over på innskuddspensjon, sier Nordstoga.

- Ja, i økende grad, nikker Birkeland gjenkjennende.

- Konsekvensen kan nok bli at de nye produktene ikke blir så utbredt likevel, legger Nordstoga til.

Gjelstad er enig.

- Hvis man går over til innskuddspensjon nå, går arbeidstagerne glipp av å få en bedre pensjonsordning, sier han.

Dagens innskuddspensjon fungerer slik at arbeidsgiver setter av en gitt andel av arbeidstagers lønn til pensjon (minimum to prosent, maksimalt åtte prosent). Banklovkommisjonens forslag er å innføre to nye innskuddspensjonslignende produkter, hvor satsene økes fra maksimalt åtte til maksimalt 26,1 prosent av lønnen). Det vil kunne gi en pensjon som tilsvarer dagens ytelsespensjon, Det vil derfor lønne seg for arbeidstagerne å bremse arbeidsgiverens iver etter å endre pensjonsordning til de nye produktene blir lansert – sannsynligvis neste år.

- Jeg tror ikke det blir noen automatikk at de som er på innskuddspensjon i dag får hevet satsene sine når de innføres nye satser, sier Gabriel Birkeland.

I møte med bedriftskunder, råder Birkeland dem til «å sitte stille i båten» til nye ordninger er på plass.


Vis alle stillinger

Les også:
Unngå at samlivsbrudd tar knekken på økonomien

<b>Slik kutter du meglerutgiftene med tusenvis av kroner</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.