Sjelden har det vært tydeligere at det hjelper lite med all verdens originale kjendiskunst, kostbare materialer og hardware forøvrig når softwaren klikker.
Kritikere vil muligens hevde det er urettferdig å teste et hotell bare et par dager etter åpningen 9. januar. Denne testeren er uenig. Særlig når det er en så erfaren og presumptivt profesjonell hotellkjede som Petter Stordalens Nordic Choice som åpner et luksushotell og bruker store summer på å skape mest mulig ståhei og pr. Hotellet og dets stab bør dermed definitivt være forberedt på å ta imot betalende gjester. Det var ikke The Thief sist helg.
Det startet riktignok meget bra – med to resepsjonister som smilende og strålende ønsket velkommen. De fant også frem til bookingen, men klarte ikke koble bestillingen til et rom.
– Helt nytt datasystem. Jeg har aldri booket noen inn før, sa den ene av dem før den andre overtok – og bookingen forsvant ut av systemet.
– Beklager, men kan du sette deg ned og vente litt? Har du lyst på en kaffe?
En kaffe og ti-femten minutter senere har de klart å finne både bestillingen og et rom i tredje etasje. Riktignok ikke med den strålende sjøutsikten hotellet på sin nettside hevder de fleste av hotellets 119 rom har – her er utsikten rett på kontorene til advokatfirmaet Bahr.
Men for et rom! Under de ni putene er en king size-seng fra produsenten Hilding – den beste denne testeren har sovet i. Her er 42-tommers flatskjerm, Geneva sound system med dokkingstasjon for Ipod. Her er et solid minibarutvalg (men 990 kroner for en halvflaske Krug champagne er vel tre ganger polpris), «in-room shop» – en skuff med alt fra truser fra Moods of Norway til kondomer. Men at det skal koste 130 kroner for den som har glemt å ta med tannkrem og tannbørste er mildt sagt drøyt. Og her er videre også Nespresso-maskin, vannkoker og safe. Rommet er virkelig av internasjonal toppklasse.
På forespørsel hadde resepsjonen ordnet en liten papirlapp med koden til det trådløse nettet, men når nærmere ti trådløse nett dukker opp på PC-en – og ingen har navnet The Thief – er det på tide å ringe resepsjonen.
– Det du trenger er en kode, sier resepsjonisten når hun endelig svarer i telefonen.
– Jeg har den koden, men vil vite hva det trådløse nettet heter.
– Kan det være Internet Explorer? spør hun.
– Nei. Nettet! Hva heter det trådløse nettet?
– Det vet jeg ikke. Då må nesten bare prøve de du får inn.
– Kan det være Telenor?
– Ja, kanskje det?
Og i det samme nettet er oppe og fungerer, går lyset og det blir bekmørkt. Det hjelper ikke å bevege seg rundt i rommet eller åpne og lukke utgangsdøren – der det heller ikke finnes noen bryter. Men heldigvis er det tilfeldigvis en ansatt ute i korridoren som vet råd. Hun forklarer at lyset automatisk går av etter 10–15 minutter, men at det er en firkantet boks på nattbordet som styrer alle lys i rommet. Det er jo smart at man når natten kommer slipper å stå opp av sengen for å slukke lyset, men det er sannelig ikke lett å finne den boksen når det er mørkt – selv når man vet hvor den er når lyset på ny går av noen minutter senere.
Før hotellet forlates for en kveldstur, er det på tide å sjekke renholdet. Ettersom få, om noen, har bodd på rommet før, er det lite tradisjonelt hotellstøv og badet er gullende rent. Men det er samtidig tydelig at rommet ikke er skikkelig vasket før åpningen. Hånden blir beksvart etter en liten test oppe på skapet. Det er for dårlig.
Tilbake utpå natta forklarer resepsjonisten at det på lørdager er frokost til klokken 11. Og nå er også rommet gjort klart for søvn – såkalt turn-down-service som det heter på hotellspråket. Putene er lagt til side, dynen brettet opp og gardinene er trukket for. En ekstraservice man kun finner på de beste femstjernershotellene utenfor landets grenser.
Etter en særdeles god natts søvn, ankommes frokostrestauranten klokken 10.30 – i god tid før frokosten skal være avsluttet. Men etter å ha fått servert en meget god presskannekaffe, kommer den store skuffelsen.
– Kjøkkenet er nå stengt.
– Men resepsjonen sa det er frokost til klokken 11?
– Vi har fått beskjed om klokken 10.30. Beklager, sier damen og fjerner gaflene fra fatene med pålegg.
Flere hotellgjester ankommer frokosten i halvtimen før klokken 11 – og får ingenting. Det er mildt sagt bemerkelsesverdig at ingen i denne situasjonen tar ansvar og sørger for at kjøkkenet åpnes og gjestene får mat. Det er svært uprofesjonelt på et hotell som forsøker å plassere seg helt i pris- og kvalitetstoppen i hovedstaden.
Testeren rakk såvidt å få et inntrykk av hotellets frokosttilbud. Og det var skuffende. Her var det kun noen få utvalgte kalde drikker, påleggssorter, yoghurt og brødvarianter. Her er ingen varmretter overhodet inkludert – de koster ekstra. En egen à la carte-meny forteller at et egg koster 25 kroner, eggerøre 50 kroner og like mye for bacon. Og også 50 kroner for en vaffel. Det skal bli spennende å se hvor lenge hotellet holder fast på et slikt system.
Joda, det er vanlig på internasjonale topphoteller å tilby en egen meny for den som vil betale for noe ekstra til frokost. Men med rompris som starter på 1690 kroner inkludert frokost, er det rett og slett oppsiktsvekkende at ikke i alle fall speilegg og bacon er inkludert.
Og tilbake i tredje etasje – rimelig irritert – virker ikke nøkkelkortet lenger. I resepsjonen er det kø. Det viser seg at det er flere som ikke kommer inn på rommene sine. Det er visst datasystemet som gjør at gjester som skal sjekke ut samme dag blir «kastet ut» før tiden. En fra resepsjonen slår følge med gjestene og får åpnet rommene igjen – og beklager så mye.
Det gjør også resepsjonisten ved utsjekk. Beklager datatrøbbel og manglende frokost, men er ikke i nærheten av å tilby refusjon av frokostprisen før denne testeren ber om det. Det burde vært en selvfølge. Og hadde luksushotellets ansatte hatt en normal dose ydmykhet og serviceopplæring, burde hele regningen vært nullet.
Hvordan kan så denne opplevelsen oppsummeres? Vel. Rommet var eksepsjonelt bra, utsikten grei nok, kunsten spennende og variert og lobbyen/peisestuen så hipp det vel lar seg gjøre. Hotellet tilbyr alt fra romservice hele døgnet, barnevakttjeneste, personlig shopper, parkering av privatbilen din og limousinservice. Og til og med hundevakt og hundestell. Og de ansatte – som åpenbart ikke hadde god nok opplæring – forsøkte virkelig så godt de kunne å yte service og holde humøret oppe. Men The Thief ble åpnet for betalende gjester altfor tidlig.
En fremmed mann kom Petter Stordalen og Nordic Choice Hotels i forkjøpet med å registrere varemerket «The Thief». - Når folk rapper lommeboka di, så er det ikke noe kult at du må betale for å få den igjen, sier Stordalens advokat.