I takt med at julehandelen nærmer seg, øker antall annonser som tilbyr rask kreditt uten sikkerhet. Forbrukerombud Gry Nergård liker dårlig at mange av forbrukslånstilbyderne prøver å underslå viktig rente- og prisinformasjon i annonsene sine.
Under en aksjon i slutten av oktober fant Forbrukerombudets folk feil i 80 av 173 annonser om forbrukslån. Nå har 11 tilbydere fått brev fra Forbrukerombudet med krav om endring av markedsføringen.
Nordmenns forbruksgjeld har økt med 40 prosent siden 2007.
Oppgir for lave renter
– De største problemene er villedende bruk av «fra»-rente og at prisopplysningene i annonsen er så mangelfulle eller så forkortet at de blir uforståelige, sier Nergård.
Hun peker på at svært få av kundene faktisk får tilbud om den laveste renten av långiverselskapet.
I Bank Norwegian starter for eksempel den laveste renten på forbrukslån på 8,99 prosent nominelt, mens den høyeste renten er 21,24 prosent. Forskjellen i kostnader på et forbrukslån på 200.000 kroner med fem års nedbetalingstid er rundt 80.000 kroner.
– Riktig renteinformasjon er avgjørende for å få frem de totale kostnadene, sier Nergård.
Et forslag om strengere regler for kredittreklame ligger til behandling i Justisdepartementet etter et innspill fra Forbrukerombudet tidligere i år.
Et enkelt googlesøk på forbrukslån gir 440.000 treff. Nergård sier hun er særlig bekymret for hvordan den store mengden kredittreklamen slår ut blant unge voksne forbrukere.
Skeptisk til lån på dagen
Ifølge Finanstilsynets siste rapport om Finansiell stabilitet, vil nordmenn ved utgangen av året ha 64,4 milliarder kroner i forbrukslån. Det er en økning på over 40 prosent siden 2007. Utlånene utgjør likevel ikke mer enn tre prosent av samlede utlån. Misligholdsprosentene er imidlertid 4,5 prosent. Til sammenligning hadde DNB et mislighold på 0,01 prosent på sine boliglånskunder i tredje kvartal.
Forbrukerombudet er særlig kritisk til alle tilbudene om «raske kreditter» som florerer på nettet. Det er blitt langt vanligere å få svar på lån «på dagen». Tilbyderne av såkalte sms-lån lover svar enda raskere.
– Løfter om raske kreditter kan være særlig fristende for personer i en presset økonomisk situasjon. Lånet kan bli langt dyrere en forbrukeren først tror, og kan for mange være starten på alvorlige økonomiske problemer.
Nergård sier også det neppe er tilfeldig at annonseringen for forbrukslån nesten bare er å finne på nettet.
Har rettet opp annonsene
– Det er lettere å nå potensielle kunder på nett, hvor kreditten bare ligger «et klikk unna». Det appellerer til spontaniteten hos forbrukeren, sier Nergård.
Administrerende direktør Svein Lindbak i Ya Bank sier de allerede har rettet opp annonsen etter at de fikk brevet fra Forbrukerombudet.
– Det var en glipp fra vår side og det har vi rettet opp.
– Forbrukerombudet reagerer på at dere og de andre bankene bruker den laveste renten som eksempel, fordi det er svært få kunder som får denne renten?
– Det er riktig at det er de færreste som får tilbud om den laveste renten. Men det står jo også i annonsen at det er rente fra, sier Lindbak.
Han viser til at det også ofte står et regneeksempel under annonsen, hvor gjennomsnittsrenten er brukt.
Administrerende direktør Erik Jensen i Bank Norwegian sier de ikke har behandlet brevet fra Forbrukerombudet ennå, men at de naturligvis skal rette opp dersom det er feil.
– Vi mener i utgangspunktet at vi har innrettet oss i forhold til loven, men vi skal se på det de skriver, sier Jensen.
Ombudet har gitt de berørte bankene svarfrist til 25. november.
I kortselskapet 365 Direkte, som eies av Danske Bank, er også feilen Forbrukerombudet påpekte rettet opp. Kommunikasjonssjef Stian Arnesen understreker likevel at alle opplysninger om rente og tilbakebetaling av lån var med.
– Men vi tar til etterretning at Forbrukerombudet mener vi har forkortet teksten for mye, sier han.
Les også:
Derfor tar du feil, Hermanrud!
<b>- Jeg er ikke nervøs for å bruke penger</b>
<b>Åtte årslønner for en leilighet</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.