I dag kom meldingen om at DNB setter opp renten på utlån.
Les: DNB hever lånerenten
Mye kan tyde på at dette bare er begynnelsen på den lenge varslede økningen av rentenivået tilbake fra ekstremt lave nivåer etter finanskrisen, mot mer normale nivåer.
Les: Der gikk startskuddet for rentehoppene
DN.no har i en rekke artikler den siste tiden skrevet om hvordan bankene kan komme til å heve renten uavhengig av heving av Norges Banks styringsrente. Årsaken er blant annet myndighetenes varslede krav om bedre soliditet i bankene, som igjen har til hensikt å sikre bankenes stabilitet i tilfelle krisetider.
Ironisk nok kan økt utlånsrente som følge av at bankene må sikre seg, føre til økonomiske vansker for husholdningene som igjen kan gi bankene nettopp de problemene de nå forsøker å bygge opp bufre for å tåle.
- Det vi frykter mest er en gjentagelse av erf#229ene fra bankkrisen på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet, sier spesialrådgiver Mette Rolland i Finanstilsynet til DN.no.
Negativ spiral
Under denne krisen økte bankenes tap knyttet til boliglån bare så vidt. Derimot gikk tapene på lån til næringslivet rett i været - og det var disse tapene som fikk grunnen til å riste under hele banknæringen (se grafikken under).
Årsaken til at Finanstilsynet tross dette er bekymret for konsekvensene av økte renter for privathusholdningene nå, er å finne i den utløsende årsaken til at næringsdrivende fikk problemer. Den var nemlig å finne hos privatpersoner med høy boliggjeld.
- Grunnen til at bankene historisk har tapt veldig lite på boliglån, er at disse lånene er det første vi prioriterer å betale. Problemet for bankene er at det klarer mange bare ved å stramme inn på andre deler av forbruket. Det sprer seg igjen til forbruksnæringen og næringseiendom, som til førte til bankenes store tap i denne sektoren, forklarer Rolland.
Rapport: Urovekkende utvikling
Derfor har Finanstilsynet lenge vært bekymret for konsekvensene av økte renter for norske boliglånskunder, og de konsekvensene det indirekte kan få for bankene.
Så sent som i rapporten Finansielt utsyn 2012 advarte de «en urovekkende utvikling», der stadig flere husholdninger har så stor gjeldsbelastning at de vil måtte stramme inn livremmen kraftig selv ved relativt moderat renteoppgang.
I rapporten heter det blant annet:
- Gjelden er nå på et meget høyt nivå, og har økt mest blant de yngste og gruppene med lavest inntekt
- Økningen har vært sterkest blant yngre par, par med små barn og aleneforsørgere. Mens under 10 prosent av husholdningene i disse gruppene hadde gjeld større enn tre ganger inntekt i 2000, var andelen økt til 23 prosent i 2009. Dette er en urovekkende utvikling.
- Bruken av avdragsfrie lån fortsetter å øke. Høsten 2011 var nær hvert fjerde boliglån gitt med avdragsfrihet, det høyeste registrerte nivået i historien. Det var gruppene med de yngste låntakerne som hadde høyest andel lån med avdragsfrihet.
- Beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå viser at husholdningenes økonomi nå er svært følsom for endringer i renten.
Hver femte i faresonen
Finanstilsynet gjennomfører jevnlig såkalte stresstester, eller sensitivitetsanalyser. Formålet er blant annet å finne ut hvor stor andel av husholdningene som vil havne i en sårbar økonomisk situasjon dersom renten øker.
I analysen som ble utført i fjor, testet man hvor mange flere husholdninger som ville komme i en sårbar økonomisk situasjon, dersom renten øker drøyt to prosentpoeng. Med sårbar økonomisk situasjon, regnes husstander der mer enn 20 prosent av disponibel inntekt går til betjening av rentene på lånet.
Beregningene konkluderte med at om lag hver femte husholdning, 453.000 boligeiere, ville havne i denne kategorien. Det er mer enn en dobling av andelen som er sårbare på dagens rentenivå. Rundt 40 prosent av disse igjen, ville sitte med boliglån der bare renteutgiftene la beslag på mer enn 30 prosent av inntekten.
- Dersom bare rentene binder opp mer enn 20 prosent av inntekten, vil det si at man vil merke det enda bedre dersom man også må betale avdrag på lånet, påpeker spesialrådgiver Mette Rolland i Finanstilsynet.
