Sommeren synger på siste verset i Norge. Men økonomisk er det bare solskinn og høytrykk å se på langtidsvarselet for årene fremover.
Statistisk sentralbyrå (SSB) la i dag frem årets fjerde utgave av Økonomiske analyser - som tar temperaturen på norsk økonomi, og gir prognoser for de neste fire årene.
- Folk får gjennomgående mer å rutte med, og vil gjøre det i lang tid fremover, sier forskningsleder i SSB Torbjørn Eika til DN.no.
- Det er et ekstremt gunstig bilde SSB tegner. Er disse tallene riktige, er det bare å glede seg, istemmer seniorøkonom Erik Bruce i Nordea.
Åpner for luksusvaner
Den norske gjennomsnittshusholdningen er nemlig spådd å få mer penger å rutte med hvert eneste år de neste fire årene. Dette kommer på toppen av en allerede eventyrlig reallønnsvekst og økning i disponible inntekter de siste årene.
- I vår familie merker vi det godt at vi har fått mer å rutte med. Først og fremst fordi utgiftene til betjening av boliglånet har gått ned fra 16.000 kroner måneden på det verste for noen år siden til 7.000 kroner nå, sier tobarnsmoren Ellen Sletten (30) i Oslo.
Selv om nordmenn ikke har kastet seg ut i ellevill kjøpefest (hvis man holder boliger utenom), bruker mange den voksende kjøpekraften til å pusse opp eller kjøpe flere luksusvarer. Ellen Sletten og familien har allerede tilpasset livsstilen som følge av økt kjøpekraft - men på en litt annen type luksus.
- De ekstra pengene bruker vi på å flotte oss. For meg vil det si at jeg har tatt meg råd til å gå ned i 80 prosent stilling for å få mer tid til barn og familie og reiser. Det er virkelig en god investering, smiler hun.
40.000 kroner mer
Det meste tyder på at både hun eller andre nordmenn kan fortsette å unne seg luksus folk i andre land bare kan drømme om fremover.
Ifølge SSBs prognoser for de neste fire årene vil lønningene stige mye, prisene lite og det vil være nok jobber til alle. Rentene vil stige noe, men holde seg på historisk lave nivåer - og de som eier bolig vil se denne stige kraftig i verdi.
Beregninger DN.no har gjort viser at en husstand med tilsammen 800.000 kroner i inntekt og et lån på 2,5 millioner kroner ved inngangen av året i år, vil få 15.000 kroner mer å rutte med i år etter at utgiftene er betalt, 18.000 neste år og drøyt 6.000 kroner i 2014. Først i 2015 vil disponibel inntekt være nær uforandret når man legger SSBs prognose til grunn. Men innen da har husholdningen fått nær 40.000 kroner mer i året å bruke på hva de vil, sammenlignet med inngangen av dette året.
<b>Nettmøte: Tar boligprisveksten aldri slutt?</b>
Send inn dine spørsmål allerede nå!
I tillegg kommer formueøkningen for de som eier bolig. Dersom man kjøpte en bolig for to millioner kroner i 2009, vil denne ha steget til nesten 3,2 millioner kroner i 2015 om SSBs forventede boligprisutvikling slår til. Det er nesten mer enn hva godt er, mener sjeføkonom Eirik Bruce i Nordea.
- Det eneste urovekkende med SSBs prognoser er at mange som ikke er inne i boligmarkedet ikke får nyte godt av dette. Det gjør det tvert om bare enda vanskeligere for dem som står utenfor boligmarkedet å komme inn, sier Bruce.
Forberedt på tøffere tider
Ellen Sletten er takknemlig for at hun kom seg inn i boligmarkedet for mange år siden. Det gav henne også en erf#229 som gjør at hun er forberedt på at pengefesten i Norge kan ta slutt når man som minst venter det.
- Etter at vi kjøpte vår siste bolig for fem år siden, steg renten noe vanvittig. Heldigvis hadde vi ikke lånt alt vi kunne lånt. Vi så venner og kollegaer som slet skikkelig da renten var som høyest, sier hun.
Hun tør ikke helt stole på prognosene om at rentene vil holde seg historisk lave i mange år fremover.
- De prognosene høres jo flotte og fine ut. Men jeg vurderer å binde renten, forteller hun.
SSB spår konjunktursjokk - vet bare ikke når
Når SSBs prognoser viser sol og skyfri himmel i fire år fremover for norsk økonomi, betyr det at byrået faktisk tror det blir slik.
- Prognoser slår aldri helt til, men vi tror jo at hovedbildet vårt er rimelig riktig, sier SSB-forsker Torbjørn Eika.
Det eneste de derimot kan være helt sikker på, er at en eller annen gang må festen ta slutt - og da skjer det gjerne brått.
- Før eller siden vil det helt sikkert komme negative konjunktursjokk, sier Eika.
Den siste utgaven av Økonomiske analyser legger ikke skjul på at nedturen kan bli bratt når den først kommer - og hvorfor:
"Lavere rente innebærer at husholdningene kan betjene høyere boliglån. Dette bidrar til å presse boligprisene opp. Med unntak av noen kortvarige perioder har det vært en formidabel prisvekst på boliger over de siste 20 årene. Boligprisveksten og gjeldsbelastningen i husholdningene kan virke gjensidig forsterkende. Høyere boligpriser og gjeldsbelastning vil kunne bidra til å forsterke framtidige negative konjunktursjokk", heter det i analysen.