Norske banker har solgt nordmenn rundt 150.000 såkalte strukturerte spareprodukter til en verdi av 34 milliarder kroner. Beregninger utført av Dine Penger antyder at bankkundene samlet har tapt 14 milliarder kroner på disse investeringene.
Med Røggen-dommen håpet mange på en prinsipiell avkl#229 av hvem som står ansvarlig for tapene: Bankene som solgte og tjente fett på produktene, eller kundene som gikk inn i dem i den tro at de kunne bli rike nesten uten risiko.
Foreløpig er det imidlertid bare én person som har fått erstatning etter en rettskraftig dom: Ivar Petter Røeggen. Han fikk fredag de 11 dommere i Høyesterett med seg på at DNB må betale ham tilbake de 230.000 kronene han tapte på en investering på 500.000 kroner for snart 13 år siden.
Les: Røeggen vant i Høyesterett: - Full knock-out
Forbrukerrådet, som har vært partsmedhjelper for Røeggens prinsippsak, jublet naturligvis sammen med Røeggen. De ønsket seg en prinsippavgjørelse, og mener de langt på vei fikk det.
- Det er fantasisk, nå må bankene rydde opp, sa direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet rett etter dommen.
Les også: Forbrukerrådet: Nå må du kontakte banken og kreve pengene tilbake!
Venter nye rettsaker
Men jurister DN.no har vært i kontakt med heller kaldt vann i blodet på de som tror det bare er å spasere ned i banken med høyesterettsdommen i hånden og kreve penger tilbake.
- Denne dommen er ikke direkte overførbar til de mange andre lignende sakene. Det er i alle fall ikke slik at de andre avtalene må settes automatisk til side under henvisning til Røeggen-saken. Hver enkelt sak må fortsatt vurderes helt konkret, sier advokatfullmektig Atle Melø i Deloitte Advokatfirma AS.
Han har selv skrevet en helårs masteroppgave om paragraf 36 i avtaleloven, som Høyesterett mente var brutt i Røeggen-saken, fordi avtalen var klart urimelig. Han har også forelest om avtale-/kontraktsrevisjon på Handelshøyskolen BI og NTNU i Trondheim.
Problemet for andre, mener Melø, er at akkurat den paragrafen gjør det helt klart at rimeligheten i hver enkelt avtale må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det kravet står like fast nå som før Røeggen-dommen, mener han.
Med andre ord vil bankene kunne kreve at hver eneste kunde som krever penger tilbake, må ta saken til retten slik at de kan gjøre den konkrete vurderingen.
- Derfor kan det hende at andre bankkunder, dersom banken nekter å gi dem erstatning, må kjøre akkurat samme løpet i retten som Røeggen - i ytterste konsekvens helt til Høyesterett, konkluderer Melø.
Les også: Må skynde seg for å få glede av Røeggen-dommen
Forvent rådyr og lang prosess
Hvor mange som vil gjøre det, er umulig å si. Men det er trolig ingen overdrivelse å anta at de fleste vil tenke seg om to ganger. Røeggen og Forbrukerrådets egne saksomkostninger kom opp i nær fem millioner kroner på de seks årene saken turnerte gjennom rettsvesenet. Hadde han tapt måtte han også dekket DNBs saksomkostninger - som er anslått til å være flere millioner kroner mer enn Røeggens.
Melø understreker at han tror bankene vil være ganske imøtekommende overfor saker som er veldig like Røeggens. Men det skal ikke rare forskjellen til før banken kan slå seg vrang og velge rettsak i stedet, tror han.
- Der de ser at det er visse nyanseforskjeller, tror jeg de vil si at ditt tilfelle skiller seg fra Røeggens, og dermed må avgjøres i retten, sier Melø.
- Sier du at Røeggen-dommen i mange tilfeller har null verdi som prinsippsak?
- I den grad man har en klart sammenlignbar sak med Røeggens, står man klart sterkere nå enn før dommen. Men dommen kan være null verdt, i den forstand at den ikke utløser noen automatikk i at selv lignende avtaler skal settes til side, sier Melø.
Styrket forbrukervern
Etter Meløs mening har samtidig den enstemmige dommen i Høyesterett gitt et ganske klart signal om hvor grensen for å lempe en klart urimelig avtale går.
- De generelle premissene i dommen fra Høyesterett i Røeggen-saken vil bli retningsgivende, sier Melø og viser særlig til to avsnitt i dommen:
«Avtaler om komplekse finansielle instrumenter som inngås med forbrukere uten særlige forhåndskunnskaper, stiller særlige krav til dem som tilbyr disse produktene.»
«Bankens informasjonsplikt må da – også i 2000 – bedømmes strengt. Det innebærer ikke et krav om at alle tenkelige situasjoner skal beskrives. Men ved salg av risikopregede og komplekse produkter til ikke-profesjonelle investorer, må banken forsikre seg om at kunden forstår innholdet i den handelen han begir seg inn på, og ikke gi misvisende eller feilaktige opplysninger av viktige forhold av betydning for investeringsbeslutningen.»
- Det Høyesterett uttaler her er særlig interssant. De slår fast at det stilles særlig strenge krav til banken når motparten i avtalen er en forbruker uten forhåndskunnskaper. Dette betyr ikke at terskelen for kontraktsrevisjon (at kontrakten settes helt eller delvis til side, red.anm) er senket. Terskelen er fremdeles høy. Dommen rokker ikke ved det helt grunnleggende prinsippet om at avtaler skal holdes, som bygger på den grunnleggende forestilling om at en inngår avtaler for egen regning og risiko, understreker han.
- Så enkelt er det ikke
Også andre jurister tolker dommen i samme retning som Melø.
Advokat og partner Christian Lund i advokatfirmaet Thommessen AS, mener dommen kan ha begrenset verdi for andre som har kjøpt og tapt penger på garanterte spareprodukter.
- Jeg hørte at Forbrukerådet anbefalte folk å kreve penger tilbake av banken sin, etter Røeggendommen. Men så enkelt er det ikke, sier Lund til DN.no.
Han mener for det første at svært mange av sakene vil være foreldet, rent juridisk sett.
Det vil særlig gjelde de som ikke er blant de som klaget til Finansklagenemnda og fikk saken satt i bero der i påvente av Røeggendommen.
- Det er litt naivt å tro at bankene skal la være å påberope seg foreldelse der det er grunnlag for det. For de som ikke allerede har klaget på produktet, og kommer med et krav nå på et spareprodukt du kjøpte for 10 år siden, kan man ikke regne med at bankene uten videre skal se bort fra at saken er klart foreldet, mener Lund.
Banken kan påberope seg foreldelse der det har gått mer enn tre år siden man oppdaget eller burde ha oppdaget at man hadde noe å klage på.
Verre eller dårligere enn Røeggen?
For de som derimot har en sak som kan føres for retten, vil Høyesteretts dom gjøre det lettere å vinne frem for noen.
- Det denne dommen sier er to ting: Det påvhviler bankene et særlig ansvar til kommunikasjon av risiko, særlig der kunden er en ikke profesjonell part og der produktet er lånefinansiert. I tillegg vektlegger dommen feil i informasjonsmaterialet Røeggen fikk.
Når andre skal få sine saker vurdert konkret opp mot Røeggens, vil spørsmålet litt forenklet da bli: Var informasjonen og materialet som beskrev produktets egenskaper bedre eller dårligere enn det Røeggen fikk?
- Hvis man for eksempel ikke kan vise til feil i materialet, skal det bli interessant å se hvordan bankene vurderer erstatningskravene, sier Lund - som mer enn antyder at mange vil få en stri oppgave i møte med bankene.
- Jeg tror det blir tungt for mange, spår Lund.
Les også DN-kommentar: Banker har heldigvis ikke lov til å lure folk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.