Husstandene i Oslo og Akershus, og folk med høy utdanning er villig til å betale mest for en fritidsbolig, ifølge marsutgaven av Boligmeteret, som Prognosesenteret har utarbeidet for Eiendomsmegler 1.
60 prosent av huststandene har en øvre grense som ligger mellom 1 million kroner og 2,499 milioner kroner.
29 prosent av husholdningene når smertegrensen ved 999.000 kroner, mens 11 prosent har sin øvre grense mellom 2,5 millioner kroner og 4,099 milioner kroner, ifølge Boligmeteret.
- Svakere prisvekst på hytter enn på bolig
I 2011 var gjennomsnittsprisen på norske hytter 6,6 prosent høyere sammenlignet med 2010.
Partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret tror ikke på en sterk prisvekst på norske hytter fremover.
- Det er vanskelig å gi noen prognoser, men det vil være en svakere prisvekst på hytter enn på bolig. I hyttemarkedet risikerer en til sammenligning ikke like stor nedgang i prisnivået, mener Øye.
Unntaket er markedet for sjønære hytter, som ifølge Øye, ikke kan sammenlignes med det øvrige hyttemarkedet fordi knapphet tvinger prisene oppover.
- Mange som har ønsket seg en hytte ved sjøen har kjøpt hytte i Sverige, der prisene på strandeiendommene har vært lavere. Prisene har også steget her. En norsk økonomi som produserer minst en familie i året som kan betale litt mer enn fjoråret, kombinert med byggestans i strandsonen, gjør at prisene på disse hyttene bare vil stige, sier Øye.
- Rimelig flat prisutvikling
Øye mener boligmarkedet kan lære av hyttemarkedet på fjellet.
- Det har vært en utflatning av prisnivået. Dette skyldes et overskudd av tomter, og en byggeaktivitet som har fulgt etterspørselen, hevder Øye.
Hyttemegler Christian Haatuft i Eiendomsmegler 1 på Geilo har heller ikke sett en sterk prisvekst.
- Prisutviklingen har vært rimelig flat de siste to årene. Det ser en på tomteprisen og på salget av leilighetene som er lett å sammenligne, sier Haatuft.
Aksjesårbart hyttemarked
Hyttemegler Haatuft synes hyttesalget i årets vintersesong har vært bra sammenlignet med fjoråret, men forteller at salget har vært roligere i prisgruppen fra åtte millioner og oppover.
- Salget sist høst var bra, men denne vinteren har det vært verre. Dette segmentet er mer aksjesårbart. Leger og ingeniører har derimot bare en lav rente og hyggelig utvikling i vente. I Norge har den normale lønnstakeren ikke merket mye til finanskrisen, sier megleren.
Øye bekrefter Haatufts erf#229.
- De nye fjelldestinasjonene sliter i den høyere prisklassen. De dyreste hyttene på Hafjell, Kvitfjell og i Oppdal er for dyre. Noen hytteutviklere trodde vi var litt rikere enn det vi egentlig var, påpeker Øye.
- Flere ender opp med å kjøpe
Den gjennomsnittlige norske hytta koster idag 1,4 millioner kroner.
- Gjennomsnittsprisen på hyttene på Geilo er rundt 2,5 millioner kroner, forteller Haatuft.
Selv om Boligmeteret viser at kjøpere i Oslo og Akershus er mest kjøpesterke, planlegger færre i denne gruppen å kjøpe hytte i 2012 sammenlignet med mars 2011.
- Det er mange som ønsker å bygge sitt eget feriested og flere er med i byggeprosessen hele veien. De fleste bygger og kjøper hytter på rundt 120-200 kvadratmeter og velger gode materialer når de bygge, sier Øye.
Boligmeteret viser også at norske hyttekjøpere vektlegger innlagt strøm, kjørbar vei frem til hytta, og innlagt strøm og vann.
Haatuft ser lyst på fremtiden og påskesalget som er rett rundt hjørnet.
- Vi går mot påske som er en viktig tid for hytteomsetting på fjellet. Det blir roligere i mai og juni, men fra høsten er vi i full gang igjen. Det er ikke mye som tyder på svakere marked ett år frem i tid. Trendene viser at mange er ute etter hytter. Mitt inntrykk er at folk er mer dedikerte. Flere ender opp med å kjøpe, og er ikke bare ute og kikker, sier megleren
Haatuft synes 2012 er et godt år for hyttekjøp.
- Prisene er tilbake på et fornuftig nivå. Idag får du hytter og leiligheter til bra priser, sier Haatuft.
Les også:
Tjen 10.000 kjappe på hytta
Derfor vil vi ha hytte i skogen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.