Spaltist i Dagens Næringsliv, assisterende direktør i Sparebankforeningen Rolf Mæhle, svarer i dagens gjestekommentar på et besnærende spørsmål han fikk fra en kollega etter sommerferien:
«Hvordan gjenvinne ferie-pengene?» Eller sagt på en annen måte: Hvordan oppnå høy avkastning på kort tid.
Mæhle - etter å ha kommet med de obligatoriske, Sparebank-fornuftige advarslene om skyhøy risiko - lister opp følgende seks metoder som kan føre til superrask gevinst:
* Tradisjonelle aksjefond er den mest vanlige formen for risikosp#229. Ønsker du å øke risikoen kan du velge eksotiske fond (basert på geografi eller bransje), og/eller «gire opp» plasseringen ved å investere lånte penger.
* Børshandlede fond (såkalt ETF) er billigvarianten av fond der avkastningen typisk er knyttet opp mot en indeks, det være seg en aksjeindeks eller for eksempel en råvareindeks. Handles enkelt via nettmegler, og finnes i utallige varianter.
* Turbovarianten av børshandlede fond er de såkalte Bull- og Bear-fondene. Her kan du satse på enten børsoppgang (Bull) eller børsfall (Bear). Disse fondene søker å gi deg avkastning som tilsvarer det dobbelte av hva utviklingen i underliggende indeks tilsier.
* Enkeltaksjer og egenkapitalbevis («sparebankaksjer») er kanskje den enkleste formen for spekulasjon. På en rimelig måte (via nettmegler) kan du handle med små beløp. Risikoen er høy, men det skal mye til for at du taper hele innsatsen.
* Derivater er også tilgjengelige alternativer selv for «småinvestorer». Men her snakker vi om vinn eller forsvinn (svært høy risiko). Såkalte warranter er et typisk eksempel: Dette er et giret investeringsprodukt der avkastningen blir flere ganger høyere enn verdistigningen på det underliggende instrumentet (enkeltaksjer, indeks med videre). Alternativt taper du hele innsatsen.
* Valutalån er også en måte å ta risiko, uten å gå veien om investeringsprodukter. Eksempel; du veksler en million kroner av boliglånet inn i Sveitsiske franc. Renten ligger i øyeblikket et drøyt prosentpoeng lavere enn i Norge. Dersom renteforskjellen holder seg, og kronen styrker seg, blir gevinsten på kort sikt stor. Motsatt kan selvsagt også tapet bli betydelig.
= 30.000 kroner ekstra
I et tenkt eksempel, der alt går rett vei de neste fire månedene, kan Mæhles kollega innen jul sitte på en ny porsjon feriepenger:
- La oss si at han trekker opp boliglånet sitt med 45.000 kroner og satser 15.000 kroner hver på en enkeltaksje, et børshandlet fond og en warrant. Enkelt-aksjen har steget 30 prosent (4500 kroner) og det børshandlede fondet er opp 20 prosent (3000 kroner). Den underliggende aksjen i warranten har steget 40 prosent, noe som gir min kollega en avkastning på 160 prosent (24.000 kroner). I sum drøyt 30.000 kroner (fratrukket kostnader og lånerenter).(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.