Det er nå ett år siden nordmenn for første gang fikk mulighet til å kjøpe fond som skullle gjøre det superlønnsomt å gjette hvilken retning børsen skulle fremover.
Om du trodde børsen skulle nedover, ville penger satt i et såkalt bear-fond gi dobbelt så høy positiv avkastning som fallet på børsen. Trodde du på oppgang, skulle penger satt i bull-fond gi dobbelt så høy avkastning som børsen steg.
Les også: Fondene som snur opp ned på alt
Baksiden av medaljen var at om du tapte veddemålet, ble også smellen dobbelt så stor som endringen på hovedindeksen.
Børsen gikk i null - tapte 40 prosent
Mens denne risikoen ble tydelig kommunisert i beskrivelsen av fondene, viste det seg snart at bear- og bull-fondene hadde en stor ulempe som var vanskeligere å se før den slo til.
For hver gang børsen svinger opp og ned - og det har den jo en tendens til å gjøre ganske ofte - så forsvinner litt av gevinsten i fondene. Og jo hyppigere og større svingninger, dess større blir tapene.
- Svingningene gjør at fondene må selge billig og kjøpe tilbake dyrt. Det sier seg selv at en vil tape på dette over tid dersom svingningene er store, sier Espen Sirnes, førsteamanuensis i finans ved Universitetet i Tromsø til DN.no.
Og tape har da også mange gjort. I bøtter og spann.
Les Sirnes´ oppskrift for å unngå tapene: Metoden som kan knuse "superfondene"
Og hva Handelsbanken synes om metoden: - Bør være forsiktig med å anbefale dette
Et konkret eksempel fra børsen de siste månedene illustrererer effekten av den skjulte ulempen i all sin grufullhet.
8. oktober i fjor stod OBX-indeksen* i 222,05 poeng. Nær tre måneder senere, 6. januar, var børsen tilbake til nesten nøyaktig samme poengsum etter å ha svingt mellom 162 og 240 poeng.
* OBX er aksjeindeksen som bear- og bullfondene måles mot. Den består av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs i hovedindeksen OSEBX.
I utgangspunktet skulle man da tro at de som satset penger i bear eller bull-fondene hadde samme avkastning i perioden: Ingenting. Det dobbelte av 0 er jo som kjent 0.
Men nei. Begge fondene tapte stort i perioden, og verst gikk det ut over bull-fondet som mistet nær 40 prosent av sin verdi (se tabell under).
Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om vanlige fondsinvestorer har skjønt muligheten for at null endring på børsen kan gi kjempetap på veddemålet.
Systematisk tap
Når Espen Sirne, førsteamanuensis i finans ved Universitetet i Tromsø, forklarer hvorfor det blir sånn, svekker det ikke akkurat mistanken om at en del hobbyinvestorer kanskje ikke har skjønt hvordan fondene faktisk fungerer.
- Fondene gjøres opp på slutten av hver handledag. Siden fondene er belånt, så vil en kursoppgang medføre redusert risiko og en kursnedgang økt risiko. Fordi risikoen, betaen, skal holdes konstant på pluss/minus 2, betyr det at fondene må kjøpe etter en god dag, og selge etter en dårlig dag, sier han til DN.no.
- Å selge når det er billig, og kjøpe når det er dyrt hver dag, høres ut som dårlig butikk satt i system?
- De taper en del på det når man har endringer på noen prosent hver dag, ja, svarer Sirnes.
Eksempelet over illustrerer at du kan tape masse penger selv om børsen står i nøyaktig det samme den dagen du selger, som den dagen du kjøpte.
I de fleste tilfellene vil børsen stå et annet sted når du selger enn da du kjøpte. Ser en for eksempel på utviklingen fra 1. september i fjor frem til og med fredag i forrige uke, blir bildet et ganske annet.
I den perioden har nemlig OBX-indeksen falt dramatisk, temmelig nøyaktig 50 prosent. Ikke overraskende vil de som 1. september i fjor satte penger i et bear-fond ha tjent solid på nedgangen på Oslo Børs.
Men likevel: Gevinsten er bare på 83 og 86 prosent for de to bear-fondene som tilbys. Og det dobbelte av 50 prosent er vitterlig 100 prosent.
Igjen er årsaken ifølge Sirnes fondenes meteode for å holde risikoen (giringen) konstant på 2 fra dag til dag.
Tabellen under viser samtidig en positiv effekt av at fondene blir "kalibrert" for risiko hver eneste dag. De som som vedder feil på retningen, kan nemlig få redusert tapet sitt. Bull-fondene skulle i teorien gitt 100 prosent negativ avkastning når børsen synker 50 prosent. En slags mager trøst for de uheldige er at fasiten "bare" blir et tap på 80 prosent.
Les mer om handel med derivatkontrakter (futures) gjennom Norges største meglerhus, Nordnet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.