Den nye pensjonsreformen som trer i kraft ved nyttår gjør at alle må jobbe lenger for å få samme pensjon som dagens pensjonister får - i takt med at gjennomsnittlig levealder stiger.

Det vil si, det finnes andre alternativer. Hvis du tidlig starter privat sp#229 til egen pensjon, åpner det for to nye valg:

Enten kan du gå av tidligere enn pensjonsreformen legger opp til, og likevel ha like mye å rutte med som du ville fått med det gamle pensjonssystemet.

Eller du kan jobbe lenger og få langt fetere lommebok enn dagens pensjonister har.

600 kroner er en god begynnelse
Og det er ikke nødvendigvis rare månedlige sp#229en som skal til for å gi seg selv større valgfrihet som gammel.

- Egentlig er det ikke noe hokuspokus det jeg har gjort, sier Eivind Moen til DN.no.

Da han bikket 30 år og hadde kjøpt sin første bolig, bestemte han seg for at tiden var inne for å starte pensjonssp#229. Han gikk for fast månedlig sp#229 på 600 kroner. Pengene går utrettelig inn i seks forskjellige aksjefond, og nå står det 70.000 kroner der. Urolige aksjemarkeder har riktignok gjort avkastningen dårlig så langt.

Det tar Moen med stor ro. Han satser på at tålmodighet i aksjemarkedet vil betale seg over tid - det er tross alt minst 30 år igjen til han planlegger å gå av med pensjon.

- Jeg er ikke økonom, men skjønner så pass at markedene endrer seg. Det gjelder å være litt langsiktig, sier han.

Og nettopp moderat, men langsiktig sp#229 kan gjøre vesentlig forskjell på pensjonen.

Sjekk hvor mye et månedlig sparebeløp i aksjefond kan vokse til, med denne kalkulatoren

- Altfor mange er optimister
38 prosent vil spare mer privat for å sikre en god pensjon, viser en undersøkelse Sentio Research Norge utførte for Fokus bank i månedsskiftet november-desember 2010.

Det er klart flest under 40 år som sier de vil spare mer privat for å sikre pensjonistøkonomien.

Folk med høy inntekt utmerker seg også som den gruppen som har planer om å spare mest privat med tanke på pensjonisttilværelsen.

- Mange tror man tror man må spare veldig mye for at det skal ha noen effekt, men poenget er å starte tidlig og spare regelmessig, sier spesialrådgiver for strategi og kommunikasjon Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank.

38 prosent tror ytelsene fra Folketrygden og tjenestepensjonen er tilstrekkelig.

Også her er det klare aldersmotsetninger. For personer over 60 år har langt større tro på at dette vil holde, enn personer under 40.

- Folk har relativt høye foreventninger til økonomien man skal ha som pensjonist. Samtidig som vi ser at ordningen gjennom folketrygden blir stadig dårligere. Da er det nok altfor mange som går rundt og er optimister og ikke tar reformen på alvor, sier Brøske.

Ønsker seg 80 % av inntekten
Moen har ved hjelp av ulike kalkulatorer på nett funnet ut at de 600 kronene i måneden vil kunne gi ham en langt hyggeligere pensjonstilværelse.

- Jeg har et mål om å sikre meg 80 prosent av inntekten min som pensjonist, forteller han.

På Navs hjemmesider, nav.no, kan man logge seg inn og finne en nøyaktig beregning av hva man kan forvente i pensjon. Moen tror han i hvert fall vil jobbe til han er 70, og da vil han ifølge Nav ha 292.000 kroner fra folketrygden, basert på dagens årslønn på 500.000 kroner.

Dersom arbeidsgiverne hans tilbyr minstekravet til tjenestepensjonsording, to prosent av lønnen, kan han i tillegg forvente 60-90.000 kroner de ti første årene som pensjonist.

Da gjenstår det 40.000 kroner i året for å nå målet. De 600 kronene han sparer i måneden i dag, vil kunne ta ham dit - avhengig av avkastningen i aksjemarkedene.

- Men det går jo an å øke den månedlige sp#229en senere, når man har kommet over det verste med nedbetaling av boliglån og unger i barnehagen, påpeker han.

Halvparten har ikke oversikt
Ifølge undersøkelsen Sentio Research har utført for Fokus Bank har kun 30 prosent god oversikt over hva de vil få i pensjon, mens rundt 50 prosent oppgir at de ikke har god oversikt over dette.

- Dette har naturligvis sammenheng med alder. 73 prosent av de over 60 år sier de har god oversikt. Mens tilsvarende for gruppen 30-39 år er helt nede på 13 prosent, sier Brøske.

Kun ni prosent tror de får bedre økonomi som pensjonist, og kvinner ser mørkere på pensjonistøkonomien enn menn.

- Det som er overraskende her er egentlig at hele en av ti faktisk tror de får bedre økonomi. Det er neppe tilfelle, mener Brøske.

Boligen i bakhånd
Moen har samboer og to barn. Nedbetalingen boligen gir også en form for sikkerhet.

- Det er ikke sikkert man trenger og ønsker en så stor bolig som pensjonist som når man har hjemmeboende barn.

Moen tør ikke satse på boligen alene som sparebøsse. Sp#229 i aksjefond gir ekstra trygghet, og ikke minst fleksibilitet, sammmenlignet med skreddersydde pensjonsprodukter der pengene bindes.

- Det å spare i aksjefond var et bevisst valg fra min side, for da har jeg full handlefrihet over pengene. Og hvis jeg faller fra tidligere så vet jeg med sikkerhet at min familie får det som er oppspart, understreker han.

Langtfra alle har et like bevisst forhold til sp#229en sin som Moen

Halvparten av de spurte i pensjonsundersøkelsen vet ikke hvilken spareform de bør velge for pensjonssp#229.

- Også her viser tallene at kunnskapen øker når pensjonisttilværelsen nærmer seg. Gruppen over 60 år oppgir i langt større grad at de vet hvilken spareform de bør velge enn de under 40 år, sier Brøske.

Like høy lønn som pensjonist
Det skal ikke svimlende beløp til for å sikre seg en pensjon som macher lønnsnivået fullt ut.

Dersom Eivind Moen hadde hevet sparebeløpet til omlag 2.600 kroner måneden, vil han kunne slutte i jobben som 70-åring med samme "lønn" som pensjonist.

- Ja , det ville vært helt himmelsk. Da skulle jeg hjulpet barna og reist på tur høst, vår og sommer.

- Ikke vinteren?

- Jo, vinteren også.

Men tross de liflige drømmene om hva man kan gjøre som rik pensjonist; Moen ønsker ikke spare det remmer og tøy kan holde i dag, for å ha det gøy i morgen.

Vis alle stillinger

- 600 kroner måneden er en gyllen middelvei i dag. Det er også greit å bygge seg opp en kapitalbuffer, samtidig som kontoen ikke er tom litt for tidlig hver måned. Dessuten merkes boliglånet ganske godt i lommeboken. Den utgiften kommer trolig ikke til å være like stor som pensjonist. Og til sist: Jeg aksepterer å gå litt ned i inntekt.

Moen er imidlertid klar på at han vil fortsette å sette et lite pengebeløp inn i fond hver måned. Å utsette sp#229 til håret begynner å bli grått, er ikke aktuelt, selv om han skjønner at det kan være fristende for mange.

- Det viktigste er å være bevisst på dette tidlig, og ikke prøve å lure seg selv til å tro at man kan ta det senere, sier Moen.

Les også: Leder DN: Gratulerer

Her oppdager Morten (30) 750.000 kroner på pensjonskontoen sin (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.