Hvor mye vil det egentlig koste deg å gjennomføre drømmen din? Den om å ta fri fra jobb for å reise langt, langt avsted? Drømmen om å skrive en bok? Bygge en hytte på fjellet? Eller få tiden med familien du alltid har savnet.
Problemet er at tid i denne sammenheng så definitivt også er penger - når hver måned er et beløp mindre inn på din lønnkonto.
Mange sparer til sabbat
At nordmenn har mer lyst enn råd til å bruke penger på fri fra jobben er det liten tvil om. I alle fall er ferie og sabattsår en av de aller viktigste grunnene vi oppgir til å spare, viser en spørreundersøkelse utført av Fokus Bank i oktober.
Flertallet i undersøkelsen oppgir at de sparer uten å ha noe definert mål for bruk av pengene. Blant de som oppgir mål med sp#229en er det ferie og sabattsår, sp#229 til dyre gjenstander og pensjon som kommer høyest på prioritetslisten.
Så hvor mye må du spare før du har råd til sabbaten? Hva koster det egentlig å ta permisjon fra jobben? Det første som er helt sikkert er at det koster deg mindre enn du taper i redusert lønn.
Maksimer skattebesparelsen
Årsaken er at hver tapte innbetaling på lønnskonto ikke tilsvarer tapt disponibel inntekt i forholdet 1:1. Lavere årsinntekt gir nemlig lavere skatt, både ved at du betaler skatt på et lavere beløp, men også ved at du kan betale en lavere prosentsats på beløpet du skatter for.
Jo større inntekt man har i utgangspunktet, dess høyere blir skattebesparelsen ved å redusere inntekten. Aller størst blir besparelsen dersom man klarer både å kutte toppskatten og samtidig utnytte mulighetene til skattefradrag maksimalt.
Det er også grunnene til at det rent økonomisk vil være gunstig å fordele en friperiode over to kalenderår, sier administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon Stordrange til DN.no.
- Ved å dele inntekten over to år fremfor ett, slipper man toppskatt på de to øverste inntektsintervallene. I tillegg får man doble minste- og personfradrag når man skatter over to år. Dersom man kutter inntekten helt i ett år, får man heller ikke glede av rentefradraget så lenge man ikke har noen inntekt å føre dette mot. Det er utregningene forutsatt at man heller ikke har noen ektefelle som kan nyttiggjøre seg rentefradraget, men dette kan eventuelt føres som fradrag når man igjen får tilstrekkelig skattbar inntekt, sier Stordrange.
Utregningene han viser til er en tabelloversikt Skattebetalerforeningen og DN.no har utarbeidet (se nedenfor). Her vises besparelsene i skatt basert på inntektsnivåer og hvor lenge man tar permisjon, samt effekten av å fordele permisjonen over to kalenderår i stedet for ett.
Reduksjon i inntekt ett kalenderår
I beregningene er det lagt til grunn at hver inntekt har et skattefradrag på gjeldsrenter tilsvarende ti prosent av normal årsinntekt, for eksempel 25 000 kroner i året ved 250 000 i inntekt og 50.000 i året ved 500.000 i inntekt..
Lenger ned i artikkelen vil du se hvor mye mer du kan spare i skatt på å fordele den samme friperioden over to kalenderår i stedet for ett.
Her er først reduksjon i inntekt og skatt som følge av permisjon uten lønn i samme kalenderår:
Merk: Skal du få nyttiggjort skattebesparelsen i den perioden du faktisk tar deg fri, må du endre skattetrekket ditt før sabbaten, og legge pengene du ellers ville betalt i skatt til side for bruk under friperioden.
Som lederen av Skattebetalerforeningen påpeker, kan det være tre store skattemessige fordeler ved å fordele en lengre friperiode over to kalenderår.
- Du får utnyttet bunnfradraget begge år (bunnfradraget er "folkeutrykket" for minste- og personfradraget).
- Du får utnyttet skattefradraget på gjeldsrenter begge år
- Du reduserer eventuell toppskatt
Når det har størst effekt å fordele over to kalenderår kan du se tydelig i tabellen under:
Alle utregninger er basert på satser og beløp for 2009, og det er ikke tatt hensyn til utbetalingstidspunktet for feriepenger siden dette kan variere i henhold til avtale.
Fra tabellen kan du se at det relativt sett er lite å spare på å fordele inntekt over to kalenderår når man har tre eller seks måneders permisjon.
Det er vel å merke penger og spare uansett, men det er først når inntekt reduseres til under det man kan få i skattefradrag at forskjellene virkelig blir store - fra 24.000 til hele 81.000 kroner ekstra avslag på skatten.
Pass på toppskatten
En sum skiller seg ut fra mønsteret i tabellen, og det er effekten av å fordele permisjonen over to kalenderår når man tjener 500.000 i året og skal ha fri bare tre måneder.
Mens forskjellen på å ta alt samme året bare er på rundt tusenlappen ved de to andre inntektene, er forskjellen hele 5500 kroner akkurat på 500.000 kr selv ved bare 1,5 måneders reduksjon i arbeidstid i hvert av årene.
Årsaken er at det å redusere inntekten over to år er akkurat det som skal til for at man kommer under toppskattegrensen for 2009, som er på 441.000 kroner. Dermed sparer man 9 prosent toppskatt på pengene i tillegg.
Slik reduserer du tapet ytterligere
Når man så har sett hva det egentlig vil koste å ta seg fri fra jobben, er spørsmålet fremdeles det samme: Har du råd? For mange er svaret fortsatt nei.
Fra tabellen overfor kan man se at det å ta seg fri seks måneder fra jobben vil koste deg ca 150.000 kroner i tapt disponibel inntekt, korrigert for skatt dersom du normalt har en inntekt på 500.000 kr.
Med andre ord koster fritiden deg 25.000 kroner i måneden.
Derfor leter vi etter metoder for å motvirke bortfallet av arbeidsinntekt.
Den vanligste og mest effektive har vært utleie av egen bolig. Men fra og med 2008 ble reglene for utleie av egen bolig endret, slik at denne metoden nå er mindre lønnsom enn før.
Utleie av bolig mindre gunstig
Nå er den såkalte seks måneders-regelen erstattet med et skattefritt beløp på 20.000 kroner ved utleie.
Seks-måndersregelen var som skreddersydd for dem som ønsket seg lengre avbrekk fra jobben. Regelen tillot nemlig inntil seks måneders skattefri utleie av hele boligen din hvert kalenderår. Dermed kunne man om man startet å leie ut siste halvår, fortsette med å leie ut første halvår påfølgende kalenderår, altså ett helt år tilsammen. Skattefritt.
- Jeg tror enkelte politikere synes ordningen gjorde det for gunstig med sabbatsår fra jobben. Det synes jeg er synd. For den gamle regelen var enkel og grei å forholde seg til. Og seks måneder med skattefri utleie av boligen er greit for annet enn sabatt, for eksempel de som må bytte jobb, pendle eller jobbe med et prosjekt og lignende, sier Jon Stordrange i Skattebetalerforeningen.
Men kan være avgjørende
Når det gjelder dagens regler er det vel å merke seg at 20.000 kroner ikke er et bunnfradrag. Det betyr at straks du har leid ut boligen din for 20.001 kroner, påløper det 28 prosent skatt på hele beløpet.
- Det blir dermed et skjæringspunkt, som tilsier at så lenge inntektene fra utleie er lavere enn 27.777 kroner per år vil det lønne seg å redusere leieprisen eller leietiden slik at man får nytte av det skattefrie beløpet på 20.000. Vil leieinntektene overstige 27.777 kroner på et år, vil det lønne seg å skatte siden man netto vil sitte igjen med mer enn 20.000 kroner etter at skatten er betalt, redegjør Stordrange.
Utnytt fradragene her også
Selv om du kommer over grensen der du får 28 prosent skatt på utleieinntektene dine, kan disse pengene bli helt avgjørende for om du klarer å finansiere din jobb-sabbat eller ikke.
Må du skatte av utleieinntektene oppstår samtidig en ny rettighet. Du får anledning til å trekke fra en god del fra beløpet det skal skattes av.
Det er for det første faktiske utgifter som for eksempel strøm, forsikring og kommunale avgifter.
Men det trenger ikke slutte der.
Dersom du leier ut boligen din mer enn et halvt år, kan du også trekke fra utgifter til vedlikehold av boligen.
Etter regelendringen kan det derfor være lurt å reise tidligere i året, slik at utleien varer mer enn halve inntektsåret.
Det gis fullt fradrag for vedlikeholdskostnader inntil 10.000 kroner. Vedlikeholdskostnader kan være alt fra maling av vegger til utskifting av bad.
Men OBS: Fradrag for overskytende beløp (mer enn 10.000 kroner) reduseres med 10 prosentpoeng for hvert år det ikke har vært skattepliktig utleieinntekt de siste fem årene.
Til sist et annet godt råd til dem som ønsker å finansiere permisjon fra jobben:
Man kan også få dekket faktiske utlegg til etterutdanning hvis man har permisjon. Stipend eller støtte til livsopphold vil bli beskattet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.