I forrige uke ble det kjent at tre av grunneierne i den såkalte tomtefestedommen fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) går til gruppesøksmål mot staten.
Grunneierne krever erstatning for at festeforholdene er blitt forlenget ved kontraktens slutt uten at de kunne kreve ny festeavgift av festerne på grunn av tomtefesteloven - det vil si etter paragraf 33 i tomtefesteloven som EMD nå underkjenner.
- Erstatningskravet er foreløpig ikke angitt i kroner og øre, men erstatningen er krevet utmålt etter rettens skjønn, sier grunneiernes advokat Sveinung O. Flaaten til DN.no.
Les: Grunneiere krever erstatning i tomtefestestriden
Differansebetraktning
Nå strides de lærde om hvordan en eventuell erstatningsutmåling skal gjennomføres. Blant annet uttalte advokat Arild Ruus Simensen, som har lang erf#229 med den norske tomtefesteloven, overfor DN.no at erstatningsutmålingen vil være nærmest «umulig» i disse sakene.
Flaaten understreker at grunneierne krever erstatning for den festeavgiften de går glipp av ved at de ikke kunne kreve ny festeavgift ved festekontraktens slutt.
- Grunnlaget for erstatningsutmålingen er en differansebetraktning mellom det som på den ene side følger av prinsippet i Menneskerettskonvensjonen om ”rimelig balanse” i det økonomiske forholdet mellom fester og bortfester, og på den annen side den gamle festeavgift som grunneieren har måttet tåle ved forlengelsen av festeforholdet på grunn av den nå underkjente paragraf 33 i tomtefesteloven, sier Flaaten til DN.no.
- Må rydde opp
Et gruppesøksmål betyr at alle grunneiere i Norge som er blitt rammet av tomtefesteloven paragraf 33, kan slutte seg til søksmålet for et begrenset saksomkostningsbeløp som Oslo tingrett fastsetter.
- Staten må nå rydde opp ved å betale erstatning til grunneiere som er blitt rammet av bestemmelsen siden den ble virksom fra 1. januar 2006, sier Flaaten.
Hvor store summer det samlet kan dreie seg om ønsker ikke advokaten å spekulere i.
Vurderer anke
Regjeringen har tre måneders betenkningstid på å avgjøre om du ønsker å anke dommen for å forsøke å få den prøvet i Storkammer, som er EMDs aller høyeste organ.
Dersom en eventuell anke slipper inn, vil det ifølge Flaaten medføre at eiendomsmarkedet i Norge må leve med en formelt sett uavklart rettstilstand i to års tid.
- Det vil påføre tusenvis av kjøpere og selgere i markedet store problemer, sier han og tilføyer:
- Hvis regjeringen velger å forsøke anke istedenfor å rette seg etter den enstemmige dommen som nå er kommet, betyr det i så fall at regjeringen vil prosedere på at 100 prosent av verdistigningen til festeren og null til grunneier er oppfyllelse av Menneskerettskonvensjonens krav til ”rimelig balanse” eller ”fair balance”. Det er vanskelig å se at man kan ha begrunnet håp om å nå frem med dette på bakgrunn av den enstemmige dom og den klare rettspraksis som ellers foreligger fra Menneskerettsdomstolen.
Les: Faremo vurderer anke av tomtefeste-dommen
Lovendring
Velger regjeringen å ikke anke, er lovendring som følge av brudd på menneskerettighetene påkrevet.
- Regjeringen bør nå snarest mulig ta initiativ til en nødvendig lovendring for å gjeninnføre den balanse som regjeringen Brundtland med enstemmig tilslutning fra Stortinget i 1996 uttrykkelig slo fast at måtte gjelde, men som ble ignorert ved endringen av tomtefesteloven paragraf 33 i 2004. En lovendring med tilstrekkelig balanse vil forhindre at det stadig finner sted forlengelser av festeforhold fremover i strid med Menneskerettkonvensjonens vern av eiendomsrett, avslutter Flaaten.
Les mer: - Det skal godt gjøres at staten slipper unna
Venter en rekke søksmål etter tomtefeste-dommen
Jusprofessor: - Vil kunne finne mellomløsning (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.