Det oppføres rundt 6.000 hytter i Norge årlig, og de siste årene har det vært enorme utbygginger i den norske fjellheimen. Mange prosjekter har tatt hensyn til konsekvenser for naturen, mens andre prosjekter ifølge kritikere er åpne sår i fjellandskapet.
- Folk er lite kritiske til sin egen virksomhet i fjellet. De fleste mener ikke at området der de selv har hytter er noe stort miljømessig problem. De er lettere å være kritisk til andre, sier forsker Bjørn Kaltenborn ved Norsk institutt for naturforskning.
Han er ansvarlig for en ny studie om hytteeieres holdninger til miljø og videre utvikling av eget hytteområde.
- Ingen forandring
Undersøkelsen viser klart at så godt som ingen ønsker en utvikling i retning av mellomeuropeisk resort i sitt eget område, selv om det allerede er godt utbygd.
De som i utgangspunktet er mest interessert i miljøspørsmål er gjennomgående mer kritiske til dagens situasjon, og mener det bygges ut for mye.
- 50 prosent av de spurte hytteeierne synes det er svært ønskelig med liten eller ingen forandring i eget hytteområde, sier Kaltenborn.
Fete vinterdingser
<b>Det ultimate fjellutstyret </b>
Denne gruppen vil ikke at det blir bygget flere hytter eller veier i området. Eksisterende bygningsmasse kan vedlikeholdes, men omfang og bruk skal ikke endres. Landskapet skal beholde nåværende karakter, og det skal ikke legges til rette for nye aktivitetstilbud.
13 prosent ønsker moderate forandringer.
- Denne gruppen kan gå med på at antall hytter øker med 50 prosent, og at en vesentlig del av disse hyttene er større høystandardhytter, sier Kaltenborn.
I tillegg synes denne gruppen det er greit med nye aktiviteter og at infrastrukturen bygges ut og at bruken dobles.
Fra hytteområde til tettsted
Kun tre prosent kan tenke seg store forandringer, og at hytteområdet endrer karakter gjennom kraftig fortetteting og utbygging av nye tomter.
- Denne gruppen synes det er helt greit at antall hytter flerdobles, at de fleste hyttene har høy standard. Da går området fra å være et hytteområde i naturen til et tettsted i naturlige omgivelser, sier Kaltenborn.
- Flere av de store hytteområdene i Norge er jo på vei mot de to siste scenarioene allerede, sier Kaltenborn, og trekker frem Hafjell, Kvitfjell, Hemsedal, Geilo, Hovden og Oppdal som eksempler.
- Fort og brutalt
Hafjell i Øyer kommune er et eksempel på et område som har hatt rask utvikling over kort tid. I kjølvannet av OL på Lillehammer har det vært en storstilet utbygging. Mange av hyttene er bygd tett, med stor grad av tilrettelagt infrastruktur.
- Mye av det har vært en veldig negativ og planløs utvikling hvor man ikke har brukt landskapsarkitekter, og ikke tatt hensyn til landskapet. Utbyggerne har hugget ned, og forandret landskapet, så store deler av Hafjell ser ut som et boligområde. Det har blitt gått veldig fort og brutalt frem, mener Kaltenborn.
Samtidig som det er et populært område i sterk vekst og med høye priser, mener han det er langt unna det mange forbinder med hytteliv, og som ikke kunne tenkte seg inn i et slikt område.
- Akkurat som med de andre stedene med stor og tett utbygging, er ikke dette et typisk sted for folk med en høy grad av miljøorientering. Her finner vi den gruppen med størst toleranse for endringer.
1.000 hytteeiere i Vang, Vestre Slidre, Geilo og Øyer har svart i undersøkelsen.
- Det er markedet som bestemmer.
- Det er markedet som bestemmer. Utviklingen vil bare fortsette. De store destinasjonene vil bare bli større, mens mange av reiselivsbedriftene som ligger perifert til rundt i Norge, kommer til å gå konkurs i løpet av noen år, sier Eiendomsrådgiver Tore Rugsveen i Terra Eiendomegling Lillehammer.
Han har solgt fritidsboliger i Hafjell i en årrekke, og var blant gründerne som sto bak etableringen av Hafjell som vinterdestinasjon
Han peker på flere grunner til å fortettingen bare vil fortsette.
- Folk ønsker å være nær en vinterdestinasjon med et alpinprodukt. Dette fremtvinger ski inn ski ut. Kommunen er på arealet rundt bakken som et knapphetsprodukt. Og infrastrukturen er kostbar, dermed må fortettingen komme, sier Rugsveen.
I en travel hverdag er knapphet på tid også en sentral faktor, mener Rugsveen.
- Mange synes det er viktig å kunne kjøre helt frem til døren en fredagskveld, og komme til en ferdig oppvarmet hytte, sier Rugsveen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.