Dersom politikerne følger forslagene til Banklovkommisjonen, kan ansatte i privat sektor om noen år få tilbud om enda en ny tjenestepensjonsording, en såkalt hybridpensjon. Dette er mellomting mellom den gamle ytelsespensjonen og innskuddspensjonsordningen.
Mens ytelsespensjon sikrer de ansatte 60-70 prosent av lønnen i pensjon, er innskuddspensjonen et resultat av årlige innskudd i prosent av lønnen, og avkastningen på disse pengene. Problemet med innskuddspensjonen er at innskuddene som regel er for små og avkastningen for dårlig til at den kan matche ytelsespensjon.
I Banklovkommisjonens forslag til hybridpensjon åpnes det blant annet for langt større innskudd fra arbeidsgiver enn i dagens innskuddspensjonsordning, slik at den endelige pensjonen har større sjanse til å matche den gode ytelsespensjonen. For å få full uttelling krever det imidlertid minst 40 års opptjening (år i arbeidslivet), mot 30 år i dagens ytelsespensjon.
I så fall kan hybridpensjonen i teorien være like god som ytelsesordningen - og et pengehav bedre enn dagens innskuddsordninger.
Avslører bløffen
Men den nye hybridordningen trenger ikke å bli så gunstig i virkeligheten som den er på papiret, tror direktør for analyse og forretningsutvikling i Gabler Wassum, Christian Fotland.
- Den nye ordningen vil derimot kunne avsløre illusjonen, sier Fotland.
Illusjonen han snakker om er den om at innskuddspensjon kan sikre like god pensjon for arbeidstakere som ytelsespensjon. Det er jo det de har blitt fortalt, de hundretusenvis av norske arbeidstakere som de senere årene enten frivillig eller ved tvang har gått over til innskuddspensjonsordninger.
Den nye hybridpensjonen vil avsløre for alle og en hver hvor dårlig den gamle innskuddspensjonsordningen var. Mange ansatte kommer da til å forstå at de har gått på en real bløff, tror Fotland.
- Når de som har valgt, eller er inne i innskuddpensjonsordningen skjønner dette, da kan det bli bråk, advarer Gabler Wassum-direktøren.
Er man først lurt...
Han tror ikke arbeidsgiverne uten videre vil benytte mulighetene til å gi de ansatte med dårlige ordninger mye bedre, og for arbeidsgiver, dyrere ordninger.
- Det er ikke gitt at arbeidsgiver vil gi sette mer av lønnen din av til pensjon, selv om det åpnes for det. Taperne vil bli de som frivllig har gått over til innskuddspensjon. Hvorfor skal arbeidsgiver komme og gi deg en bedre pensjonsavtale etter at de har klart å lure deg til å gå frivillig over til innskuddspensjon? Mange kan i stedet bli møtt med krav om å senke lønnen for å få være med på den nye og bedre ordningen, spår Fotland.
Særlig på arbeidsplasser der noen har ytelsespensjonsordning og andre har innskuddspensjonsording, kan det bli gnisninger. Hvilken ordning som er best er det i dag ikke så lett å se for hver enkelt arbeidstaker. Om alle får den nye hybridordningen, vil forskjellene kunne bli tydelige for alle, bekrefter pensjonsekspert og jurist i konsulentselskapet Steenberg & Plahte, Hilde Nordstoga.
- Forskjellene er der i dag, men er ikke fullt så synlige med ytelsesordning. Før snakket man bare om at alle ansatte fikk 66 prosent av lønnen, men mange har ikke vært klar over hvor mye høyere premiekostnaden er for de med høy lønn, enn de med lav lønn. Det skyldes at ytelsene fra folketrygden bare gir uttelling opp til en viss lønn, i den nye opptjeningsmodellen 7,1 G, sier Nordstoga.
Nå kan det bli åpenbart for alle ansatte hvem som får mest og minst. Ifølge beregninger Gabler Wassum har utført må en arbeidsgiver sette sette av opptil 17 prosent av lønnen til en ansatt for å sikre pensjon tilsvarende ytelsespensjon. Til sammenligning settes det som regel av to eller fire prosent av lønnen i dagens innskuddspensjonsordninger.
Legger press på ytelsespensjonsordningen
Et scenario er at de med innskuddspensjonsordning krever bedre ordning uten å gå ned i lønn - og er villig til å ofre den gode ytelsesordningen til kollegaene sine for å få det.
- Dersom de med innskuddspensjonsordning utgjør flertallet på arbeidsplassen, kan det godt bli kamp, mener Fotland.
Den gruppen som trolig vil få tilbud om en ny hybridpensjonsordning med maksimalsatser, er de som i dag har ytelsesordninger. Der vil arbeidsgiver tjene på å få arbeidstakerne over på den nye ordningen. Og ikke minst, vil pensjonsselskaper og banker puste lettet ut - ettersom risikoen for avkastningen da flyttes over på arbeidstaker.
Christian Fotland tror nemlig det er dette som er det egentlige motivet for den nye ordningen.
- De sier at du skal få bedre pensjon, men motivet er å redde bankene og livselskapene, mener han.
Akkurat der får han støtte fra pensjonsekspert Hilde Nordstoga.
- Det går ganske klart frem av Banklovkommisjonens utredning at mange av endringene forbundet med nye tjenestepensjonsprodukter foreslås av hensyn til pensjonsleverandørene, fordi ytelsesordningen bl.a. grunnet rentegaranti, nye kapitalkrav og økt levealder er problematisk for dem.
Nordstoga sier at sammenliknet med innskuddspensjon vil de nye hybridproduktene kunne være et godt alternativ med mulighet for betydelig høyere premiesatser. Hun tror likevel at de som først og fremst vil nyte godt av mulighetene til vesentlig høyere satser i den nye hybridpensjonen, særlig på lønnsnivåer over 7,1 G, vil være ansatte som i dag har god ytelsesordning.
- Lovutkastet åpner for stor fleksibilitet, også med hensyn til innskuddssatser. Men det er slett ikke gitt at arbeidsgiver føler seg bundet til å tilby de samme høye nivåene som på dagens ytelsesordninger heller, understreker hun.
Les også:
Spar til pensjon i ung alder - og slapp av resten av livet
<b>- Oljefondet kan være tomt i 2060</b>
- Livsfarlig å ha pensjonspengene i bank
(2010)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.