Stian Skaalbones (24) har spart i BSU i åtte år og har i dag cirka 110.000 kroner på kontoen. Bare 40.000 kroner gjenstår til maksbeløpet på 150.000 kroner - likevel ser studenten mørkt på situasjonen.
- Jeg jobber masse ekstra ved siden av studiene, og fyller sparekvoten hvert år, men å komme inn med 150.000 kroner i boligmarkedet i dag er jo ingenting. Boligprisene stiger for raskt, i dag er det nær sagt håpløst å være førstegangsetablerer, sier Skaalbones frustrert.
I tillegg til full BSU-konto må man ha økonomisk hjelp fra foreldrene sine for å ha muligheten til å kjøpe egen bolig i det rådyre Oslo-markedet, understreker han.
- Det er noe feil med systemet når man må ha en godt betalt jobb eller backup hjemmefra for å unngå å måtte leie, sier Skaalbones, som har bodd i leid leilighet i Oslo i seks år nå.
- Jeg følger med på Finn.no, men hvis jeg en sjelden gang finner en leilighet jeg kan ha råd til, kan du være sikker på at den blir solgt til en pris langt over takst. Og da er det jo håpløst, sukker Stian Skaalbones.
BSU opp til 500.000?
I mars ifjor la Finanstilsynet frem retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for boliglån. Dette har i praksis betydd at bankene har strammet inn på sine utlån. Dermed har det blitt slutt på å fullfinansiere boligen med lån, og hovedregelen er at det ikke skal gis lån utover 90 prosent av boligens verdi.
Les mer: Strammer inn på boliglån
Før jul gikk skattepolitisk talsmann for Høyre Gunnar Gundersen ut i DN.no og foreslo at BSU burde heves til 500.000 kroner. Han tok da til orde for et høyere årlig sparebeløp, fetere skattefradrag og ingen øvre grense på beløp for å gjøre det lettere for unge å komme inn i boligmarkedet.
Les: Vil heve BSU til 500.000 kroner
- Ikke tilpasset unges inntektsmønster
Høyre er ikke de eneste som vil endre dagens BSU-regler.
- Sparegrensen for BSU burde vært bedre tilpasset de unges inntektsmønster. Mens en student på 24 år kan ha vanskeligheter med å få skrapt sammen de 20.000 kronene man kan spare i året, kan samme person året etter kanskje klare det dobbelte - for da er vedkommende i full jobb, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea til DN.no.
Hun synes reglene slik de er i dag er for rigide.
- BSU-ordningen er en uunnværlig ordning for de unge. For å ha mulighet til å entre boligmarkedet i de store byene i Norge burde man stille med fulltegnet BSU for å være i nærheten av 10-prosentgrensen. Det tar imidlertid 7,5 år å fullspare en BSU-konto: Du sparer da 20.000 kroner i syv år og 10.000 kroner det åttende året. Men for å få skattefradraget for de siste 10.000 kronene du satte inn det åttende året, må du vente til året etter før du tar i bruk pengene. I praksis må derfor mange bare fortsette sp#229en etter at de har kjøpt sin første bolig og dra på visninger med mor og far på slep, sier Warloe.
- For rigide regler
Hun peker på at sparehorisonten til BSU er veldig lang, og at de fleste har kommet inn på boligmarkedet når de er 26-29 år.
- I snitt tjener ikke gruppen 18-21 år nok til å få full effekt av skattefradraget i BSU-ordningen gitt at inntekten også inkluderer studiestøtte. Dermed drar målet om fulltegnet BSU-konto enda lenger ut i tid, sier forbrukerøkonomen.
Christine Warloe mener politikerne bør endre BSU-reglene, for å gjøre det enklere for unge å spare det de kan - når de kan.
- BSU-ordningen bør bli mer fleksibel, så flest mulig får fullt utbytte av den og lettere får kjøpt seg bolig: Det årlige sparebeløpet bør økes, slik at man har mulighet til å spare mer når man kommer ut i jobb. Samtidig bør maksbeløpet i BSU heves. 150.000 kroner i egenkapital er veldig lite i dagens boligmarked, bemerker Warloe.
Les også:
Færre sprenger boliglånene
- Boligprisene stiger uansett hvor høye rentene blir
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.