Lars Lund Godbolt har kanskje et litt mer bevisst forhold til sparing enn mange på sin egen alder. Han setter nemlig opp budsjett med forventet inntekt og faste utgifter hver måned. Siden han er student og har flere deltidsjobber, hjelper dette ham med å ha kontroll på økonomien.
Skepsis i banken
Godbolts venner ler litt av hans økonomiske fornuft.
– Noen kaller meg Penge, sier 29-åringen og smiler.
Han kjøpte sin første leilighet som 21-åring, en fireroms i Trondheim.
Det var et strategisk valg, siden budrunden på større leiligheter, ifølge Godbolt, er «litt mindre heftig», og han kunne leie ut flere rom.
Det var imidlertid ikke enkelt å få lån til sin første leilighet.
– Banken var sykt skeptisk. Jeg var jo bare 21 år, hadde nettopp begynt å studere og ville kjøpe en fireroms, sier han.
Godbolt fikk forskudd på arv fra sine besteforeldre, men sier det som gjorde utslaget fra bankens side var at foreldrene stilte som kausjonister.
Da han solgte leiligheten tjente han nesten halvparten av leilighetens verdi.
Siden har han kjøpt to leiligheter i Oslo. Nå eier han en treroms på Grünerløkka i Oslo, og leier ut ett rom.
– Jeg vet at ikke alle har mulighet til å få hjelp til boligkjøp, og banken har advart meg i syv år. Samtidig viser historikken at man – over en lengre periode – alltid tjener på bolig i Norge. Derfor er det en av de tryggeste investeringene man kan gjøre, sier 29-åringen.
– Vi er ekstremt privilegerte i Norge, alle unge skal kjøpe bolig. Når man går ut i jobb er det nærmest en selvfølge, fortsetter Godbolt.
Les også: Babyboomen for 25 år siden presser boligprisene
Beholder BSU
Nordmenn plasserte ifjor 4,8 milliarder kroner i Boligsparing for unge (BSU), ifølge Statistisk sentralbyrå.
Hensikten med BSU har vært å legge til rette for unges muligheter til å komme seg inn i boligmarkedet og for å kunne kjøpe sin første bolig, må en i dag ha minst 15 prosent i egenkapital for å få lån.
Godbolt har ikke satt hull på BSU-kontoen sin, og det er bevisst.
– På grunn av skattefordelen og den høye renten er det lurt å spare den lengst mulig, sier han.
Les også: Bare én av tre unge bruker gullsparing
– Bør stille høyere krav
I en undersøkelse blant 400 førstegangskjøpere med ulike banker oppgir 20 prosent at de får boliglån selv om de ikke oppfyller egenkapitalkravet på 15 prosent. Ytterligere 44 prosent får bistand av foreldre og 19 prosent oppgir at de har spart opp egenkapital selv. Undersøkelsen ble utført av Sparebank 1 SMN i mai.
Endre Jo Reite, konsernbanksjef for personmarked i samme bank, mener foreldrene i mange tilfeller gjør barna sine en bjørnetjeneste.
– De unge vil kjøpe tidlig fordi de er stresset for at boligprisene løper fra dem. Mange foreldre føler seg presset til å bidra, og presset fører til heftige budrunder. Det blir en ond sirkel. Og barna blir ikke ansvarlige av dette.
Unge som kommer hjem med tom konto etter Roskilde-festivalen og får foreldrenes kausjonist-signatur, vil få større problemer hvis de mister inntekten eller det skjer store endringer i markedet. Foreldrene bør stille høyere krav til at barna sparer mest mulig selv, tenker langsiktig og viser vilje til å prioritere boligkjøpet.
Reite stiller spørsmål ved om foreldre i dag blir lett presset til å hjelpe barna.
– Vi ser at mediankjøperen er nede i 25 år. Det er få av oss som er 40 i dag som kjøpte bolig da vi studerte, sier han.
Regjeringen innførte i juli nye krav til boliglån. Nytt av sommeren er blant annet at bankene kan gi lån som ikke oppfyller kravene til egenkapital, betjeningsevne og avdragsbetaling for inntil ti prosent av pengene de låner ut hvert kvartal. Ifølge Sparebank 1 SMN har bankenes praksis til nå ligget langt over ti prosent, heller nærmere tyve, ifølge Reite.
Les også: Nærmere boliglånsrente på 1-tallet
Skeptisk til fond
Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea er bekymret for foreldrenes avgjørende rolle.
– Dagens høye boligpriser gjør det nærmeste umulig for unge, førstegangskjøpere å realisere boligdrømmen uten hjelp fra foreldre. Dette bidrar til å skape et klasseskille da det er langt fra alle foreldre som har mulighet til å hjelpe barna sine, sier hun
Rådgiverne i privatøkonomi DN har snakket med anbefaler unge å vurdere å spare i aksjefond, da det historisk har vist seg å gi god avkastning. Man må likevel tåle at markedet svinger og ha lang sparehorisont.
Godbolt er skeptisk til å spare i fond fordi han har sett venner tape store beløp, særlig under finanskrisen. Da er boligmarkedet mer stabilt, mener han. Når han får seg fast jobb, vurderer han å investere i en ren utleiebolig i Oslo.
Les også: - Det sykeste jeg har opplevd
Vil du lese flere student- og karrieresaker? Meld deg på DN Talents nyhetsbrev og følg oss på Facebook.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.