- Det går jo mye penger på bensin. Jeg er egentlig glad for at jeg ikke har bil, ler Øystein Dalsegg.
Han har lånt bilen av faren, og får i dag en påminnelse om hvor fort pengene ruller så snart man løfter pistolen ut av en norsk drivstoffpumpe.
For ikke bare er oljeprisen høy, og dermed også bensin- og dieselprisen. Også profitten til bensinstasjonene har økt i Norge.
Statoil tjener i alle fall svært godt på driften av sine bensinstasjoner, særlig dem i Skandinavia. I andre kvartal var overskuddet før skatt på over en halv milliard kroner. Det er 127 millioner kroner mer enn i samme kvartal i fjor, viser kvartalsregnskapet fra Statoil Fuel & Retail.
En viktig årsak til det gode resultatet er en pen økning i fortjenesten selskapet har på hver solgte liter drivstoff i Norge, Sverige og Danmark. Mens selskapet satt igjen med 63 øre per liter i profitt i fjor, har fortjenesten økt til 73 øre per liter nå.
- Veldig høy fortjeneste
Administrerende direktør i Statoil Fuel & Retail, Jacob Schram, legger ikke skjul på at selskapet tjener meget godt på pumpene i Skandinavia.
- Vi er veldig fornøyd med en betydelig økning i lønnsomheten her. 73 øre literen er veldig høy fortjeneste, sa Schram da han la frem resultatet i dag, onsdag.
Til sammenligning sank fortjenesten per liter solgte drivstoff i de andre landene Statoil opererer i. I Baltikum, Polen og Russland sank fortjenesten med 16 prosent til 42 øre literen i andre kvartal.
Det vil si at stasjonene i Skandinavia sitter igjen med 74 prosent større overskudd per liter kundene fyller.
Selv om differansen i profitt på 31 øre per liter kan høres lite ut, utgjør det betydelig beløp i regnskapet når volumene er så store. Mens driften i Skandinavia gikk med et driftsoverskudd på 570 millioner kroner, var driftsoverskuddet i Sentral- og Øst-Europa på bare på 18 millioner i andre kvartal.
Statoil har som politikk å ikke opplyse om marginene i hvert enkelt land.
- Men jeg kan si så mye som at Norge ikke trekker ned fortjenesten i Skandinavia, forteller Schram til DN.no.
Avviser sløv konkurranse
Selv om Statoil Fuel & Retail i sin kvartalsrapport selv forklarer den lavere marginen på salg av bensin og diesel i Øst-Europa blant annet med "konkurranseutsatt klima", vil ikke Statoil-sjef Jacob Schram være med på at det innebærer at konkurransen i Skandinavia er for lav.
- Nei, det er steinhard konkurranse også i Skandinavia. Vi fighter hver eneste dag i markedet, sier Schram.
- Er marginene deres for høye i Skandinavia?
- De er veldig høye, det er det eneste jeg kan si. Men det sier mer om forbrukerne enn om konkurransen. Nordiske forbrukere er ikke så prissensitive.
Med det mener ikke Statoilstasjon-sjefen å si at nordmenn ikke bryr seg om å finne stasjonen med lavest pris.
- Forskjellen er at nordmenn ikke setter fra seg bilen om prisen blir for høy. Det gjør de i Øst-Europa. Mens drivstoff stikker av gårde med 6-7 prosent av lommeboken vår, legger den beslag på 30 prosent av inntekten til folk i Øst-Europa, forklarer Schram.
En annen forkl#229 fra Statoil på de høye marginene, er at oljeprisen har falt tilbake den siste tiden. Fordi pumpeprisene ikke faller tilbake umiddelbart, blir marginen høyere en periode. Omvendt stiger ikke pumpeprisen umiddelbart ved økning i oljeprisen, og da blir marginen lavere i den perioden. Det kan sammenlignes med rentene i banken i perioder når styringsrenten settes opp eller ned.
Mer lønnsomt med aksjer
Bilister DN.no snakket med i dag, stusser imidlertid på Statoils superprofitt her hjemme, sammenlignet med Øst-Europa.
- Det er jo litt rart, i og med at det er mange selskaper på markedet i Norge, at ikke prisene går ned som følge av konkurranse også her, sier Øystein Dalsegg.
I bilen bak ser Ole Kannelønning tellerverket på dieselpumpen passere 400 kroner.
- Jeg er ikke overrasket over at de har høyere margin i Norge. Men jeg synes det er dårlig gjort at de benytter seg av oss på denne måten. Statoil leverer knalloverskudd som ikke ligner grisen i hvert eneste kvartal, sier Kannelønning og konstaterer at tellerverket stanset på 522 kroner og 17 øre denne gangen. Og med det økte overskuddet i Statoil Fuel & Retail for tredje kvartal med nye 41 kroner.
Kannelønning mener både Staten og Statoil har et samfunnsansvar i forhold til å holde drivstoffprisene nede i Norge.
- Det er jo landet sin olje. Og hva skal man gjøre annet enn å fylle opp tanken? Norges typografi er slik at folk bor spredt på hver sin tue, avhengige av bil, sukker stordabuen med bosted i Bergen.
Statoil Fuel & Retail er skilt ut fra Statoil, og selskapet ble notert på børsen i fjor høst. Siden da har kursen økt fra 40 kroner til over 50 - samtidig som selskapet har som politikk å dele ut minst 50 prosent av overskuddet som utbytte til aksjonærene.
Kanskje Statoil-stasjonene skulle begynne å selge egne aksjer, i tillegg til pølser og diesel. Kannelønning dveler et sekund ved ideen.
- Nei. Det er jo så dyrt å fylle opp tanken at jeg ikke har råd til aksjer, konkluderer han med et lite flir.
Les også:
Dieselprisene kan skyte fart i sommer
Dyrere bensin til fellesferien
Vil øke bensinprisen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.