På en pressekonferanse i dag la Finanstilsynet fram sitt rundskriv til bankene med retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for boliglån.
Hovedkravene går på at det alltid skal gjøres en grundig prosess, særlig for vurdering av betalingsevne og at lånet normalt ikke skal overstige 90 prosent av boligens verdi.
- Det er klart ønskelig å begrense omfanget av høye lån både i forhold til boligverdi og inntekt, slik at husholdningene og bankene er mer robuste til å møte tilbakeslag i økonomi og boligmarked, sier finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo da retningslinjene ble lagt fram i dag.
- Vi tror dette vil få en viss dempende effekt på boligprisene, men oppfatter det som en moderat innstramming, sier Skogstad Aamo, som ikke mener det ligger noen dramatikk i dette.
Han peker på at iInternasjonale og norske erf#229er fra finanskrisen har vist at boligmarkedene kan bli utsatt for store svingninger med store negative virkninger for samfunnet og husholdningene.
- I Norge gjør høy gjeld, høye belåningsgrader på boligen, flytende renter og lite avdrag mange husholdninger sårbare for økte renter eller økonomiske tilbakeslag. Selv om bankenes utlånstap på boliglån er lave, kan tilstramninger i husholdningenes økonomi og tilbakeslag i boligmarkedet gi betydelige negative ringvirkninger, sa Skogstad Aamo.
Han mener hensynet til forbrukerne og den finansielle stabilitet gjør det viktig å bidra til en mer robust boligfinansiering og større stabilitet i boligmarkedet. Dette er også bakgrunnen for retningslinjene.
- Retningslinjene er uttrykk for hva tilsynet mener bør legges til grunn i bankenes utlånspraksis og som vil bli fulgt opp i tilsynet med bankene, sier han.
- Ikke knip igjen
Leder Christian Dreyer i Norges Eiendomsmeglerforbund er sterkt imot at bankene skal pålegges å knipe igjen nå.
- Jeg mener bankene har kommet tilbake til en fornuftig holdning til utlån nå, sa Dreyer til DN.no i går.
Han er er redd for at en tilstramming kan ødelegge det han mener er et velfungerende marked med nøkterne kjøpere.
Les hele saken: - Må ikke ramme førstegangskjøperne
DN.no/kalkulator:
Sjekk her hvor mye du kan låne
Så mye dyrere blir lånet
Låner mer enn 100 prosent
Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser at det fortsatt var et stort omfang av lån med høy belåningsgrad høsten 2009. Totalt hadde 38,5 prosent av lånene i undersøkelsen en belåningsgrad høyere enn 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, ifølge tilsynet.
Dersom tallene for belåningsgrad vektes med bankenes markedsandeler, hadde 42,7 prosent av lånene i undersøkelsen mer enn 80 prosent belåningsgrad.
Det er særlig hos de unge lånetakerne at belåningsgraden er høy.
Ved kjøp av bolig lånte nær 70 prosent av lånekunder under 35 år mer enn 80 prosent av boligverdien. 25 prosent lånte mer enn 100 prosent av verdien. Bare halvparten av slike lån hadde tilleggssikkerhet av betydning, slik at samlet sikkerhet oversteg lånet.
Finanstilsynets krav til bankenes utlånspraksis for boliglån kan sammenfattes slik:
1.Grundig prosess
Det må innhentes sikker informasjon om låntakeren/e/s inntekt og samlede gjeld og om den bolig som skal belånes.
2.Tilstrekkelig betjeningsevne
Banken må kunne beregne kundenes evne til å betjene lånet med utgangspunkt i inntekt og utgifter. Dersom låntaker har et likviditetsunderskudd etter mulig renteøkning, bør som hovedregel lånet ikke bevilges og kunden gis frarådning iht. finansavtaleloven § 47. Ut fra gjeldsgrad (total gjeld i forhold til brutto inntekt) bør lånet normalt ikke overstige tre ganger samlet bruttoinntekt.
3.Belåningsgrad
Banken må ha sikkerhet, slik at det også er en viss margin i forhold til aktuell markedsverdi. Normalt må lånet ikke overstige 90 prosent av boligens markedsverdi.
4.Tilleggssikkerhet
Ved avvik fra normene må det enten foreligge en formell tilleggssikkerhet (annen eiendom, kausjon/garanti) eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering.
5.Avdrag
Lån med høy belåningsgrad bør normalt ha betaling av avdrag slik at det opparbeides en bedre sikkerhetsbuffer.
6.Betjeningsevne for rammekreditter
Banken må klargjøre hvilke kundegrupper som kan innvilges rammekreditt. Det bør tas hensyn til at betjeningsevnen vil kunne svekkes vesentlig i kredittiden som følge av svekket inntekt ved pensjonering mv.
7.Belåningsgrad for rammekreditter
Innvilgelse av rammekreditter må bygge på en forsvarlighetsvurdering og normalt ikke overstige 75 prosent av boligens markedsverdi.
8.Konsekvenser av renteøkning
I vurdering av betalingsevne må banken ta høyde for at renten kan øke betydelig fra det aktuelle nivå. Det er viktig å informere låntakeren godt om dette. Banken bør i sin rådgivning alltid klargjøre konsekvensene av valget mellom fast og flytende rente.
9.Behandling av avvik
I den grad banken skal avvike sine interne retningslinjer, må beslutningene fattes på et høyere nivå enn de som vanligvis har fullmakt til å gi boliglån.
10.Rapportering og oppfølging
For hvert kvartal skal bankens styre eller ledelsen for utenlandske filialer forelegges en rapport om bankens oppfølging av retningslinjene for forsvarlig boligfinansiering.
Les også:
<b>Han vil offentligjøre bonusen din</b>
Her får du beste lånerente akkurat nå
Sjekk boligprisene der du bor
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.