Finanstilsynet har nå presisert at lån med pant i fritidseiendom kan ha en belåningsgrad på maks 60 prosent. Det opplyser tilsynet i en melding tirsdag.

- Det har vært litt uklart i regelverket om fritidseiendom skal regnes som bolig, som kan medregnes inntil 75 prosent, eller næringseiendom, som kan medregnes inntil 60 prosent. Når presiseres det da at fritidseiendom skal være mer som næringseiendom, at det ikke er bolig, sier Inga Baadshaug Eide i Finanstilsynet til DN.no.

Obligasjoner med fortrinnsrett
Regelpresiseringen gjelder regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett, og innebærer at nye hyttelån nå er å betrakte som såkalte eiendomshypoteklån.

Bankene finansierer i stor grad boliglånene sine ved at de overfører lånene fra banken til et kredittforetak. Foretaket utsteder obligasjoner med fortrinnsrett og har sikkerhet i eiendommer, som enten blir regnet som bolig eller næringseiendom/annen eiendom.

- Boliglån er den sikreste delen av eiendomsmassen vi har i landet, mens næringseiendom og andre eiendommer har noe mer risiko i seg. Derfor mener myndighetene at du ikke får lov til å ha mer enn 60 prosent av verdigrunnlaget på dette. Etter overgangsperioden frem til 1.1.2016 blir det følgelig en innstramning i regelverket, sier direktør Jan Digranes i Bank- og kapitalmarkedsavdelingen til DN.no.

- Bildet vi har er at det er relativt få totalt sett som har hyttelån gjennom bolighypotek idag, og vi tror derfor ikke dette får stor praktisk betydning. Der det er aktuelt, vil det bety at prisen på hyttelån vil bli noe høyere enn det ellers ville vært, utdyper han.

- Marked preget av bedre økonomi
Kilder DN.no har vært i kontakt med tviler på at regelpresiseringen vil få en innvirkning på hyttemarkedet.

- Jeg tror ikke et generelt krav om maksimal belåningsgrad på 60 prosent vil bety noe særlig for etterspørselen i hyttemarkedet. De aller fleste som kjøper hytte er godt etablerte, gjerne med mye egenkapital på boligen sin etter mange år med prisvekst, og de vil stort sett kunne finansiere hyttekjøpene ved å øke belåningsgraden på boligen, sier sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret til DN.no.

- Det er et marked som ofte er preget av bedre økonomi. Jeg synes for øvrig det er en større grunn til å passe på at folk flest får mulighet til å kjøpe seg bolig, enn at folk med presset økonomi skal ha råd til å kjøpe seg hytte, sier styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund Tormod Boldvik til DN.no.

- Av mer teknisk karakter
Informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DNB oppgir at presiseringen i regelverket rent praktisk ikke vil ha stor betydning for kunder som ønsker lån til fritidseiendom.

- Hvorvidt lånet ligger innenfor eller utenfor sikkerhetsmassen i boligkredittselskapet er mer av teknisk karakter for banken. Vi ser nå på hvordan vi skal gjøre den praktisk tilpasningen til endringen, skriver Rasmussen i en e-post til DN.no.

- DNB gir idag lån til fritidsbolig med pant i eiendommen utover 60 prosent, men da ligger lånet i bankens egne bøker og ikke i boligkredittselskapet, tilføyer hun.

Les også:
Selger superluksus til kostpris
- Det er kjøpers marked i fjellet
- Det er som å spørre om hvor pen datteren din er (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.