Arv etter besteforeldre, pengegave fra familie og oppsparte midler etter mange års sommerjobbing førte til at masterstudent Linn Kristin Aadalen (26) kunne kjøpe egen leilighet i Drammen fremfor å slite på det rådyre leiemarkedet i Oslo.

- Jeg har spart bevisst i mange år, men må innrømme at jeg ikke har tenkt mye på pensjon. Det er jo så fryktelig lenge til, sier hun til DN.no.

- Men det som er så fint er at selv det å spare så lite som 200 kroner eller 500 kroner i måneden til slutt blir en god slump penger. Boligmarkedet er riktig nok litt usikkert, men å eie fremfor å leie gir meg mye større frihet. Dessuten har jeg jo tro på at det lønner seg økonomisk, sier Aadalen.

- Urovekkende
En undersøkelse som Synovate har gjennomført for DnB Nor viser imidlertid at altfor mange studenter ikke er like bevisste sparere som henne.

80 prosent i aldersgruppen 18-34 år har ingen kunnskap om sin fremtidige pensjon. Av de under 30 år oppgir kun 23 prosent at de har egen pensjonssp#229, og bare syv prosent har planlagt sin økonomi slik at de har mulighet til å pensjonere seg når de ønsker det.

- Urovekkende, sier divisjonsdirektør Jarle Mortensen i DnB Nor til DN.no.

- Studentenes holdninger har ikke endret seg i forhold til tidligere, men det urovekkende er at regelverket har endret seg og at de unge i dag må ta større ansvar for sin egen fremtid. Tradisjonelt har vi vært vant til å bli tatt godt vare på her i Norge når vi blir pensjonister, men det kan vi ikke regne med i fremtiden, understreker han.

- Må ta større ansvar for egen fremtid
Han peker på at studenter og unge har kommet dårlig ut av pensjonsreformen. Samtidig har studenter liten eller ingen kunnskap om hvordan reformen rammer dem, og hva de kan gjøre for å sikre seg en god pensjon.

- Hvor lang tid du har brukt på studiene og den jobben du velger etter endte studier vil ha stor betydning for hva du vil sitte igjen med som pensjonist. Å være "evig student" er langt mer risikabelt enn før. Faren er stor for at du blir en pensjonstaper, sier Jarle Mortensen.

Hvis du for eksempel starter yrkeskarrieren din som 30-åring og har hatt liten eller ingen inntjening i studietiden, vil du sitte igjen med rundt 150.000 i pensjon fra folketrygden. Da er det lagt til grunn en gjennomsnittsinntekt på 400.000 kroner i året og 67 år som pensjonsalder. Velger du å gå av tidligere, reduseres pensjonsinntekten drastisk.

- Er du født i 1963 eller senere tjener du opp alderspensjon utelukkende etter nye regler, og dette vil få stor betydning for dagens studenter. For hvert år med pensjonsopptjening bygger du opp en pensjonsbeholdning som blir avgjørende for beregning og utbetaling av alderspensjonen din, sier Mortensen.

- Sp#229 gir trygghet
Men å tenke pensjonssp#229 kan være så mangt, understreker han (se tipsene hans nederst i saken).

- Bevisstheten er det viktigste. Hvordan du sparer, er ikke så viktig. Du kan spare i bolig, på bankkonto, i BSU eller fond. Det handler om å bygge seg opp en formue og tenke langsiktig sp#229, råder Jarle Mortensen.

Å feste seg gjennom studietiden og sløse med både tid og penger kan gi deg en ordentlig aha-opplevelse når du blir eldre, advarer han.

Det er sisteårsstudent Linn Kristin Aadalen fullstendig klar over.

- Jeg vet at noen fester bort hele studielånet sitt og bare lever her og nå, men jeg har også inntrykk av at mange studenter er flinke til å spare. Selv har jeg hatt sommerjobber hvert eneste år og fått litt arv av besteforeldre. Og siden jeg ikke fikk bil da jeg var 18, fikk jeg i stedet en slump penger av foreldrene mine som har jeg har spart. Til sammen blir dette en del penger. Likevel måtte foreldrene mine stille med sikkerhet da jeg kjøpte leiligheten min, som jeg tok over i november ifjor, sier hun.

Hun fikk låne hele kjøpesummen og har brukt egenkapitalen til å pusse opp leiligheten for å gjøre den finere og øke verdien.

- Jeg tror de fleste studenter i dag er veldig ivrige til å komme ut i arbeidslivet og tjene penger. Selv er jeg i alle fall fast bestemt på å levere masteroppgaven min i rett tid, sier Linn Kristin Aadalen.



* Skaff deg en god pensjonsavtale gjennom jobb.
Se på pensjon som utsatt lønn. Når du vurderer et jobbtilbud, bør du derfor både se på lønn og pensjonsavtalen samlet.
Stillinger i det offentlige har gode pensjonsordninger. En offentlig ordning har en alderspensjon som sammen med utbetaling fra folketrygden skal utgjøre 66 prosent av den lønn den ansatte har på slutttidspunktet.
I privat sektor varierer pensjonsordningene fra bedrift til bedrift.

* Ufør som student.
Er du så uheldig å bli ufør i studietiden kan det få alvorlige økonomiske følger. Du risikerer å bli minstepensjonist resten av livet. En uføreforsikring kan være en billig investering hvis uhellet først skulle være ute.

* Sp#229.
Selv om man har trang økonomi, er det viktig å starte sp#229en så tidlig som mulig. Få orden på økonomien og sett opp en langsiktig spareplan. En grundig samtale med finansrådgiver kan anbefales.

Sp#229 i bolig: 63 prosent av studentene sparer til bolig, og i snitt sparer disse studentene 18.772 kroner.
88 prosent sparer i BSU, 41 prosent benytter sparekonto, og aksjefond (10 prosent) og annen sp#229 (2 prosent) blir også benyttet.
BSU er en svært gunstig spareavtale. Foruten god rente, får du skattereduksjon tilsvarende 20 prosent av årlig sparebeløp.
Med nye regler myndighetene innførte ifjor må du nå ha 10 prosent egenkapital for å få lånefinansiering ved kjøp av bolig.

Fond/sparekonto: Her bør enhver vurdere sin risikoprofil. Sparer du i fond får du både en skattegunstig, lønnsom og fleksibel sp#229 over tid. Sparekonto er et godt alternativ for de som vil ha mindre risiko.

Selvstendig næringsdrivende: Disse får ikke pensjon ut over folketrygden og må derfor ta ansvar for egen pensjonssp#229. Men selvstendig næringsdrivende har rett til å etablere egen tjenestepensjon med skattefradrag. Ordningen er svært gunstig og både selvstendig næringsdrivende, enkeltpersonforetak og frilansere kan tegne en slik pensjonssp#229.

Vis alle stillinger

Les også: Nå ansetter de igjen

<b>- Beinsterkt norsk boligmarked</b>

<b>Nå er høy lønn viktigere</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.