Mens det stadig jobbes for å lage nye regler for tjenestepensjonen til norske arbeidstakere i privat og offentlig sektor, er det lite snakk om pensjonsordningene til Norges 336.000 selvstendig næringsdrivende.
Disse har også mulighet til å skaffe seg en form for tjenestepensjon, som for mange kan være meget lønnsom. Dessverre har nesten ingen gründere hørt om ordningen, og risikerer dermed å gå glipp av en alle tiders gavepakke fra staten: Fra 39 til 51 prosent skattefradrag for den del av inntekten som spares i ordningen.
- Våre undersøkelser viser at det bare er rundt 10 prosent av de selvstendig næringsdrivende som har hørt om denne pensjonsp#229en, sier småbedriftsøkonom Ellen Dokk Holm i DNB.
7,1-fellen
Men det er et annet problem også, mener Agnes Bergo i Pengedoktoren: Når bankene prøver å gi deg glade budskap, glemmer de noen ganger å fortelle at ordningen kan være en real pensjonsfelle om man ikke bruker den riktig.
- For de som har under 7,1 G i inntekt, i dag 583.000 kroner, er det ikke et godt råd å be selvstendig næringsdrivende spare i dennne ordningen. Det er helt sikkert, sier Bergo.
Det er først på inntekt over 583.000 kroner at det vil lønne seg å benytte ordningen med pensjonssp#229 med skattefradrag, mener Bergo. Da blir den til gjengjeld veldig gunstig.
Årsaken er at opptjening av folketrygd skjer på inntekt opp til 7,1 G. 18,1 prosent av denne inntekten overføres hvert år til din pensjonsbeholdning - som igjen blir grunnlaget for din alderspensjon fra folketrygden.
Sp#229 gir lavere folketrygd
Selv om det høres supert ut med stort skattefradrag på inntekten din, risikerer du altså å tape 18,1 prosent som staten "gir" deg til folketrygd-sp#229en din. Dermed kan du få lavere alderspensjon fra folketrygden.
- Det finnes ingen private tjenestepensjonsavtaler som kan matche oppbyggingen og avkastningen av pensjonsbeholdning i folketrygden. Jeg har sett mange regnestykker på dette, og ingen finansinstitusjon kan kopiere det, sier Bergo.
For ikke bare settes 18,1 prosent av inntekten opp til 7,1 G av til din fremtidige pensjon. Pengene forrentes også tilsvarende utviklingen i folketrygdens grunnbeløp G - som er direkte knyttet til utviklingen i folks lønninger.
- Det betyr helt garantert god avkastning på disse pengene, sier Bergo, som i tillegg minner om at folketrygden ikke krever forvaltningshonorar, noe finansbransjen gjør.
Regnestykket
Pensjonssp#229 for næringsdrivende tillater fire prosent sp#229 av inntekt mellom 1 og 12 G, der man får trukket beløpet du sparer fra på inntekten. Med andre ord er det den såkalte marginalskatten du får i fradrag ved å spare, det vil si den skattesatsen du har på den siste kronen du tjener.
Regnestykket under illustrerer forskjellen i lønnsomhet på pensjonsp#229 over og under inntekt på 7,1 G.
Av en inntekt på 583.000 kroner (7,1 G) kan du spare fire prosent på lønn mellom 1 og 7,1 G, altså 20.037 kroner. Dette beløpet går så til fratrekk på din skattbare inntekt. Marginalskatten på denne inntekten er 48 prosent, noe som dermed gir 9.618 kroner i skattefradrag.
Dessverre slutter ikke regnestykket der.
For samtidig som du får 9.618 kroner i skattefradrag, reduserer du din pensjonsgivende inntekt med 20.000 kroner, og går dermed glipp av 18,1 prosent folketrygdoppbygging, altså 3.627 kroner.
Med avkastningen på disse pengene, kan tapet bli merkbart som pensjonist. Basert på dagens regler i folketrygden, vil inntekt på 583.000 kroner for en som er født i 1970 gi en livsvarig alderspensjon på 244.000 kroner i året ved pensjonsalder på 67 år ifølge Navs forenklede pensjonskalkulator.
Dersom du i stedet reduserer din skattbare - og pensjonsgivende - inntekt med 20.000 kroner i året, faller livsvarig alderspensjon fra Folketrygeden til 233.000 kroner. De 9.618 kronene du skaffet deg i årlig skattefradrag mens du jobbet, gjør at du taper 11.000 kroner hvert eneste år som pensjonist.
Og det er mer.
Krever skattegaven tilbake
Man må også ta i betraktning at pensjonister betaler skatt. Skattefradraget på 48 prosent er ikke en evig gave fra staten, men bare en utsettelse av skatt til du tar ut pengene igjen som pensjonist.
Hvilken skatteprosent du får da er heftet med stor usikkerhet, både fordi reglene kan bli endret mange ganger og fordi det er vanskelig å vite hvilken avkastning pensjonssp#229en din gir.
Dagens skatteregler for pensjonister innebærer imidlertid marginalskatt på mellom 38,7 og 47,7 prosent for pensjoner over 159.300 kroner (null skatt opp til dette beløpet).
Personen som tjener omtrent 7,1 G i dag, vil med dagens regler mest sannsynlig få pensjon i et intervall som gir maginalskatt på enten 38,7 eller 40,7 prosent.
Konklusjon: Store deler av skattefradraget du kan få på inntekt under 7,1 G må du betale tilbake til staten som pensjonist - og i tillegg får du lavere alderspensjon.
Vær også klar over at jo lavere inntekt du har, jo mindre gunstig blir sp#229en (se tabell). På inntekter opp til 400.000 kroner er det for eksempel bare 39 prosent marginalskatt. Da er det stor sannsynlighet for at marginalskatten blir høyere som pensjonist enn du får i skattefradrag det året du sparer.
Enda et moment som taler mot sp#229 med skattefradrag på lavere inntekter, er at den som sparer i ordningen gir seg selv lavere disponibel inntekt tilsvarende sparebeløpet minus utsatt skatt. Dette beløpet kan den som ikke sparer i ordningen investere selv, og få avkastning på - samtidig som man ikke går glipp av folketrygdopptjening.
DA lønner det seg!
Har du derimot inntekt over 7,1 G går plutselig ordningen fra tvilsom til superlønnsom. En person som tjener for eksempel 900.000 kroner vil kunne spare nesten 33.000 kroner i året, noe som vil gi et skattefradrag på over 16.000 kroner, fordi marginalskatten på så høy inntekt er hele 51 prosent.
Reduksjonen i skattbar inntekt reduserer imidlertid ikke folketrygd-givende inntekt. Om man regner at sp#229en sikrer personen en pensjon på 66 prosent av lønn (594.000 kroner), vil marginalskatten som pensjonist bli på 41,7 prosent.
Sparer skatt og sparer til pensjon:
næringsdrivende:Les også:
900 kr i måneden nok til å gå av ved 67
Dette må du vite for å finne din pensjon (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.