I en fersk undersøkelse Norstat har gjort for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) svarer åtte av ti at de har satt sparepenger i banken. Tilsvarende tall for fondssp#229 var tre av ti. Interessen for tradisjonell banksp#229 ser altså ut til å holde seg oppe, rekordlave renter til tross.

Vi kan i denne sammenheng også legge til nedbetaling av lån som en del av bankinnskuddsfloraen.

Da jeg ringte en av våre medlemsbanker for noen dager siden, og spurte hvordan kundene plasserte sparepengene, svarte han; de nedbetaler ekstra på lånene sine. Mange låntakere benytter åpenbart de lave rentene til å justere ned gjeldsgraden.

Hvilke alternativer har så en privatperson som sverger til det 100 prosent sikre?

 

Ti alternativer
Her er ti alternativer. Jeg understreker at ikke alle banker tilbyr alle disse produktene, og at det ofte/som regel er beløpsgrenser som påvirker om du kan benytte deg av spareordningen, og hvilken rente du får.

1. Sparekonto uten uttaksbegrensing; her kan du fritt sette inn og ta ut penger uten at innskuddsrenten påvirkes.

2. Sparekonto med uttaksbegrensning; gir gjerne en noe høyere rente enn ovennevnte.

3. Nettsp#229; flere banker har egne sparekontoer som kun kan opprettes og brukes via nett-, telefon- eller mobilbank.

4. Fastrenteinnskudd; innskuddsrenten bundet i fra noen måneder opp til tre år. Du kan i utgangspunktet ikke gjøre nye innskudd og uttak i rentebindingsperioden. Velger du likevel å gjøre det, beregnes en over-/underkurs som ved et fastrentelån.

5. BSU; direkte skattefradrag og svært gode renter, men gjelder kun for kunder fra 13 til 33 år.

6. NIBOR-innskudd; innskuddsrenten knyttes direkte til pengemarkedsrenten (3 måneders NIBOR). For eksempel: NIBOR pluss 0,25 prosentpoeng. Her vil innskuddsrenten variere fra dag til dag, eller fra uke til uke (avhengig av bankens vilkår).

7. NIBOR-innskudd med binding; renteberegninger er den samme som forannevnte, men du forplikter deg til å ha innskuddet stående urørt en avtalt periode. Gir gjerne en noe høyere rente.

8. Særvilkårsinnskudd; gjelder for særlig store innskudd, gjerne over en million kroner. Mange vil strekke seg langt for å sikre seg store innskudd, og tilbyr derfor ”spesialrenter”.

9. Ekstra nedbetaling av nedbetalingslån; her betaler jo kundene et løpende avdrag gjennom sitt månedlige nedbetalingsbeløp, men i de fleste banker kan du via nettbanken overføre ekstra penger til denne lånekontoen. Men du kan ikke, som med et rammelån, uten videre ta disse pengene ut igjen.

10. Nedbetaling av et rammelån; mange likhetstrekk med den forannevnte, men altså med den vesentlige forskjellen at du kan trekke opp igjen lånet, og på den måten ta ut de pengene du tidligere har satt til side.

DN.no/kalulator:
Hva vokser et sparebeløp til?
Så mye dyrere blir lånet
Finn beste boliglån - fast rente
Finn beste boliglån - flytende rente

Store forskjeller
De billigste bankboliglånene koster i dag i overkant av tre prosent. Tradisjonelle sparekontoer gir i dag oppunder 3,5 prosent på sitt beste.

Med rentebinding kan du i dag få en innskuddsrente på opp mot fire prosent. For ikke å nevne BSU som gir 4,75 prosent på sitt beste!

Som figuren viser; det er stor forskjell på lønns-/kortkontorenten og renten på kapitalkonto og dagens beste innskuddsrenter (nevnt over) ligger godt over snittet. NIBOR-kurven indikerer avkastningsmulighetene på en NIBOR-konto.

Sjekk spareekspert Rolf Mæhles svar i nettmøte på DN.no: Hvordan sparer du smart?

For mye sparepenger i banken?
Fra 2011 blir innskuddsgarantidekningen i alle EU-land harmonisert til 100.000 euro, det vil cirka 800.000 kroner. I Norge er innskuddsgarantien to millioner kroner per kunde, per bank.

Vis alle stillinger

Når finansminister Sigbjørn Johnsen nå kjemper for å beholde den norske sikringsfondsordningen, bruker han nordmenns bankspareiver som et viktig argument: Dersom Norge senker sin innskuddsgaranti til EU-nivå (100.000 euro), vil kun 47 prosent av innskuddene være dekket, mot 72 prosent i EU.

Så kan man jo mene at nordmenn har for mye sparepenger plassert i banken, i forhold til sp#229ens formål og sparerens risikoevne. Men de som sverger til banken har i hvert fall mye å velge mellom.

Rolf Mæhle er assisterende direktør i Finansnæringens fellesorganisasjon, og har jobbet med privatøkonomispørsmål i flere tiår.

Siste gjestekommentarer:
<b>Måling - mål eller middel?</b>
<b>- Gode resultater fra norske aksjefond kan like godt skyldes flaks som dyktighet</b>
Leder best med avstand
Slik får du skattefrie inntekter på boligen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.