I dag, 15. september, er det fem år siden den amerikanske bankkjempen Lehman Brothers kollapset.
Selv om finanskrisen egentlig hadde begynt en god stund før, var det først på denne dagen at alvoret gikk opp for alle.
Fem år senere sliter verdensøkonomien fortsatt med ringvirkningene av den største økonomiske nedgangen siden The Great Depression.
For Norges del har det vært en ganske annen reise. Allerede i 2008 ble det klart at nordmenn flest så ut til å gå klar av krisen - ja, noen kunne kanskje til og med tjene på den.
Les artikkelen fra desember 2008: Hvilken kriseflaks!
Og ganske riktig. Sett fra norske privathusholdningers lune og trygge stue har lykken stått oss bi i alle de fem årene med krise og nedgang i store deler av verden for øvrig.
- De aller fleste har jobb
- Reallønningene har steget
- Rentene på gjeld har gått kraftig ned
- Verdiene av boligene har gått opp
- Verdiene av aksjer og aksjefond har hentet seg inn
- Vi har mer penger på bok
Målt i tall og kroner kan den økonomiske tilstanden for norske privatpersoner oppsummeres slik fra 2008 til 2011 (siste tilgjengelige ligningstall på privatpersoners økonomi):
Kilder: SSB, NEF.
Statistikken synes å levne liten tvil: Nordmenn har blitt rikere gjennom finanskrisen, både målt i inntekter og formue.
Hva om?
Så var det spørsmålet da: Hvor tykk ville lommeboken vår vært om Lehman Brothers ikke hadde gått konkurs denne mandagen for fem år siden? Om finanskrisen bare gled over av seg selv, uten de store bølgene i verdensøkonomien?
Fasitsvaret på det får man selvsagt aldri. Men det finnes noen indikatorer. En av dem er prognosene for norsk økonomi i årene fremover som SSB la frem like før Lehman Brothers gikk overende.
I tidsskiftet Økonomiske Analyser 2008/4 som ble publisert to uker før Lehman-kollapsen, kan man konstatere at SSB allerede hadde slått fast at norsk økonomi hadde passert en konjunkturtopp etter flere år med sammenhengende, kraftig vekst.
Likevel la SSB, ikke overraskende, til grunn en ganske annen utvikling i nordmenns privatøkonomi for årene fremover enn det fasiten viser drøyt fem år senere. Forutsatt at prognosene hadde slått til (i seg selv alltid usannsynlig), ville din personlige økonomi utviklet seg omtrent slik på noen sentrale områder for lommeboken din:
Ulik fordeling av flaks og uflaks
Hovedbildet er altså at lønnsinntektene ville vært høyere uten finanskrisen. Samtidig ville de forholdsvis mye høyere lønningene blitt utlignet av høyere rentenivå, for dem med relativt høy gjeld.
Dem med lav gjeld og mye penger i banken, ser regnestykket betydelig dårlgiere ut . Gjennomsnittlige renteinntekter har blitt nesten halvvert i Norge fra 2008 til 2011. Noen har altså gått glipp av både høyere lønn og høyere renteinntekter.
Samtidig ville boligene trolig steget mindre i verdi enn de gjorde. Boligprisene falt noe like etter finanskrisen, men ble så drevet opp igjen av blant annet meget lave renter.
I tillegg til postene i tabellen over er det andre forhold med stor betydning for lommeboken for den enkelte som ikke så lett lar seg beregne i kroner og øre i snitt.
Blant annet antok SSB i 2008 at den norske arbeidsledigheten skulle være gjennomgående lavere i årene som fulgte, enn den faktisk ble.
For dem som mistet jobben sin som følge av finanskrisen, er det mager trøst at gjennomsnittet fikk enda mer å rutte med i tiden som fulgte.
Samtidig har også de uten jobb hatt en porsjon av den norske flaksen: Sosiale stønader, både i form av sykelønn, ledighetstrygd og ikke minst pensjon, har faktisk økt enda mer enn lønningene til dem med jobb. I kriselandene rundt oss har offentlige ytelser blitt kraftig redusert.
Disponibel inntekt
Den faktoren som kanskje oppsummerer styrken i vår privatøkonomi best er såkalt disponibel realinntekt. Det vil si hvor mye penger vi har igjen på konto etter at skatter, renter og andre utgifter er betalt, justert for inflasjon.
Det ble imidlertid ikke publisert noen SSB-prognose for disponible realinntekter i 2008. Fasiten finnes det derimot tall på: Mens disponibel realinntekt økte med fire prosent i 2008, økte den med 4,1 prosent i 2011.
I tillegg til lave renter, bidro ikke minst lav prisstigning til at det skulle lavere lønnstillegg til for å gi reallønnsvekst. Mens SSB forventet at konsumprisinideksen (kpi) skulle stige 2,3 prosent i 2011, steg den bare 1,2 prosent.
Les denne fra august i fjor: Andresen gjorde 2909-gangeren (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.