Da Kongressen i 2010 vedtok en finansreform som skulle gjøre ende på adferden som ledet til finanskrisen, var et hovedmål å skape mer åpenhet om toppsjefenes lønninger. Det ble lagt inn et krav om at bedrifter heretter skulle opplyse om raten mellom sjefslønn og medianlønn. Tre år senere har lite skjedd, skriver Dagens Næringsliv.

Nå kommer meldingene om et økende lønnsgap:

  • Banktoppenes lønninger steg i snitt med 7,7 prosent i fjor, ifølge Bloomberg. Samtidig har medianhusholdningens reallønn stått still siden 80-tallet.
  • Fagforeningen AFL-CIO hevder toppsjefene i USAs største bedrifter ifjor tjente 354 ganger medianlønnen i bedriftene, opp fra 42 ganger i 1980.
  • Ifølge Bloomberg News tjener sjefene for USAs 500 største børsnoterte bedrifter i snitt 204 ganger de ansattes medianlønn.
  • Også i bankene som bidro til finanskrisen er det på nytt lønnsfest. Goldman Sachs-sjef Lloyd Blankfein skaffet seg 73 prosent lønnspålegg til 26 millioner dollar i 2012.

Irriterer seg
Blant finansreformens støttespillere er irritasjonen stor. Kommunikasjonsdirektør Jim Lardner i Americans For Financial Reform sier til DN at det er viktig at aksjonærer og omverdenen blir bedre informert om avlønningen av toppsjefene. Han mener mye av årsaken til finanskrisen var at toppsjefer ble premiert for spekulativ adferd som skapte kursoppgang på kort sikt. Nedturen slapp de oftest å svare for.

– Det en så under finanskrisen, var at sjefene for bankene kunne vandre avgårde med enorm avlønning de aldri trengte å betale tilbake, sier Lardner.

Sammenlignet med USA er fortsatt norske topplederes lønninger "mikroskopiske", målt mot medianlønn til dem på gulvet.

<b>Toppsjefer tjener 19 ganger mer enn vanlig ansatte</b>

En årslønn i timen
Listen over toppsjefer som tjener ekstremt mye mer enn de andre ansatte i samme bedrift, toppes av Ronald Johnson i JC Penney. Med en årslønn på 53 millioner dollar (309 millioner kroner), tjener han 1795 ganger mer enn medianlønnen i selskapet.

Eller sagt på en annen måte: Sjefen tjener nesten like mye på én time som en ansatt gjør på ett år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.