To ord kunne vært nok for denne artikkelen: Ektepakt og særeie.

- Det er helt klart den mest anbefalingsverdige måten å sikre et ryddig, rettferdig og forutsigbart skilsmisseoppgjør på, mener advokat i familierett Bjørn I. C. Østberg i advokatfirmaet Arntsen.

8 av 10 uten avtale
Men 80 prosent av alle inngåtte ekteskap skjer uten at det tinglyses avtale som regulerer hvem som skal ha med seg hva dersom forholdet skulle ende i skilsmisse.

Selv om eksperter og advokater gang på gang går ut med anbefalingen om at flere burde skrive ektepakt, er det mange grunner til at bare rundt 5.000 av de 25.000 som gifter seg hvert år gjør det.

De fleste som går til alters tror ikke - eller vil ikke tro - at ekteskapet ikke skal vare "til døden skiller dem ad". En ektepakt er jo det samme som å si at man ikke tror på løftet man gir presten! I noen tilfeller kan det også være at den ene parten ønsker en slik avtale, men at den andre motsetter seg det.

Men at hvetebrødsdagene ikke varer evig er statistikken et tydelig vitnesbyrd om. Ifjor ble det inngått 24.582 ekteskap - mens 11.935 tok ut skilsmisse.

For mange er det først i oppbruddets time at hovedregelen i den norske ekteskapslovgivningen går opp for partene:

"Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld" (§ 58 i Lov om ekteskap).

Om den ene parten føler seg som rettmessig opphavsmann til storparten av formuen, har i utgangspunktet ingenting å si.

Les også: Kan bli Norges dyreste skilsmisse

Skjevdeling
Regelen sikrer imidlertid at man i Norge ikke får "amerikanske tilstander" der en uformuende kan gifte seg med en riking og kreve halvparten av formuen når ekteskapet ryker.

Det er bare det ekteparet har opparbeidet seg av verdier fra den dagen de ble gift til den dagen de tar ut separasjon eller faktisk flytter fra hverandre som skal deles i to.

På jusspråket kalles det skjevdeling:

"Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen". (§ 59 i Lov om ekteskap)

Det er resten som skal deles på midten, men også her er det noen unntak, blant annet rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger.

Men om reglene i alle fall i teorien sørger for en viss rettferdighet, er det mange som burde og kunne gjort mer for å sikre seg det de mener er rettmessig andel av formuen, mener advokat Bjørn I. C. Østberg i advokatfirmaet Arntsen.

 

- En hemmelig konto i utlandet er ikke veien å gå. Det kan være både skattemessig ulovlig og det å prøve å lure unna ting vil vi verken anbefale, oppfordre til eller rådgi om, sier advokaten.

Les også: Misbruker kredittsjekk til private ting

- Ta ut utbytte, ikke lønn
Derimot er det andre tilpasninger som er fullt lovlige:

- Dersom man for eksempel har startet en egen bedrift før man giftet seg, er det viktig å være klar over at det er stor forskjell på utbytte og lønn fra selskapet. Utbytte kan i motsetning til lønn skjevdeles, altså holdes utenfor. En tilpasning vil derfor være å ta ut utbytte i stedet for lønn, og pløye utbyttet tilbake i selskapet. Avkastningen i selskapet går nemlig ikke inn i ekteparets felles formue, forteller advokaten.

Her er det imidlertid viktig å være nøye med bokføringen. Loven stiller strenge krav til at man kan dokumentere at visse midler skal skjevdeles.

- Derfor er det viktig å ha god oversikt over hva som er hva. Utbytte bør settes inn på en egen seperat konto, presiserer han.

Rådet om å holde de "riktige" pengene adskilt gjelder i flere tilfeller:

- Når folk mottar arv, som i utgangspunktet er midler som ikke skal deles, gjør de ofte en klassisk feil. De spanderer gjerne pengene fra arven på forbruk og ferier sammen med familien.

Dermed er pengene "blandet" inn i fellesformuen og "livlinjen" kuttet.

Også i tilfeller der man har sikret seg særeie, for eksempel en hytte som er gitt som arv, kan man rote det skikkelig til om man ikke er påpasselig.

- Dersom man bruker penger fra felles økonomi til å betale ned på hytten, kan det som i utgangspunktet kunne skjevdeles bli en del av oppgjøret likevel.

Har man et eget firma som er særeie eller gjenstand for skjevdeling kan løsningen da være å bruke utbyttet til å betale ned på hytten eller pusse den opp, anbefaler advokaten.

Penger på riktig bok
Mange har ikke eget firma, men likevel en god slump penger stående i for eksempel banken eller aksjer før man gifter seg. Da gjelder samme rådet: Ikke bland pengene.

- Pengene er dine hvis kontoen ikke røres. Men dersom man for eksempel begynner å trekke kontoen opp og ned kan det bli problemer med å dokumentere hvilke penger som er brukt og hvilke som er satt inn. Nylig var det en sak med en livkonto der retten kom frem til at det eneste som kunne dokumenteres at stod der fra før ekteskapet var det laveste beløpet kontoen hadde vært nede i, forteller Østberg.

Det innebærer likevel at det er mulig å for eksempel veksle om penger fra en konto til aksjer og omvendt, bare livlinjen kan dokumenteres.

Har man aksjer som skal deles bør man dessuten være oppmerksom på at det er verdien av aksjen på seperasjonstidspunktet som gjelder. Faller aksjemarkedet før oppgjøret har funnet sted, er det eieren av aksjene som må ta smellen.

- Da må den ene parten likevel utbetale halvparten av verdien av det aksjene stod i før nedgangen.

Bonus fra jobben
Mange av klientene som søker råd hos Østberg jobber i yrker der det er vanlig med store bonusutbetalinger, for eksempel aksjemeglere. Da er det mulig å holde unna noe av denne lønnen fra deling.

- Bonus opparbeider man seg over et helt år. Hvis det går mot skilsmisse sent på året kan man si opp jobben og begynne hos en ny arbeidsgiver. Da mister man bonusen, men får i stedet utbetalt det man tapte i bonus som en sign on fee fra den nye arbeidsgiveren. Slik kan man unngå at bonusen går til deling i skilsmissen, sier Bjørn I. C. Østberg i advokatfirmaet Arntsen.

Les også: Eksen kan (allerede) ha krav på pensjonen din

Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.