Fredag før påske ble det satt rettslig punktum i prinsippsaken mellom småsparer Ivar Petter Røeggen og DNB. Høyesterett slo fast at DNB hadde villedet Røeggen til å låne penger til to "garanterte spareprodukter", som han senere tapte 230.000 kroner på.
DNB ble dømt til å erstatte tapet - en dom som Forbrukerrådet håper får konsekvens for de over hundre tusen norske kundene som også har kjøpt og tapt store penger på tilsvarende spareprodukter.
Flere juridiske eksperter konkluderte med at dommen ikke ville få direkte overføringsverdi til andre saker.
Røeggen-dommen kan være null verdt
Men i dag, onsdag, gikk DNB-sjef Rune Bjerke ut og sa at banken umiddelbart vil betale ut i første omgang 60 millioner kroner i erstatninger til kunder som har lånt penger til tilsvarende produkter som Røeggen kjøpte. I tillegg har banken selv funnet frem til andre kunder som de vil kontakte og be om å søke om erstatning.
Les saken: - Nå skal vi rydde opp så raskt som mulig
- Veldig smart
Daglig leder i Kommunikasjonsbyrået Siste Skrik, Elizabeth Hartmann, aner konturene av en genial strategi.
- De innser at de har tapt. Nå tenker de offensivt og har som ambisjon å vise at de tar ansvar. At de vil være best på å rydde opp.
DNB har ikke fattet denne beslutningen med hjertet, men med hjerne og kalkulator. Elizabeth Hartmann
Hartmann er ikke i tvil om at saken rundt de strukturerte spareproduktene har svekket bankenes omdømme generelt, og DNBs spesielt i og med at dette er banken som Forbrukerrådet valgte å kjøre prinsippsaken mot.
Samtidig er det en lang rekke andre banker som har solgt minst like utspekulerte spareprodukter som DNB. Hartmann tror Norges største bank har en nøye uttenkt plan om å kvitte seg med versting-stempelet saken har gitt dem.
- Jeg mener de gjør noe veldig smart nå. Skaden er allerede skjedd for DNB. De har måttet ta støyten på vegne av hele bransjen. Hvis de nå virkelig feier opp i alle kroker og gjør alt de kan for å rydde opp, kan man ikke se bort i fra at saken faktisk kan gi DNB en positiv omdømmeeffekt på sikt. Vi er nemlig veldig flinke til å tilgi, når noen er villige til å innrømme at de har gjort feil – og i tillegg tar ansvar og gjør opp for seg. Mange vil tenke at ja, det var feil det de gjorde, men jøss så imponerende det er at de nå tar ansvar og rydder opp! Folk husker den siste hendelsen best, og vil i ettertid huske bedre at banken tok ansvar enn at de lurte noen, analyserer Hartmann.
Svarteper-spill
Selv om hun ikke har innsikt i hva de tenker i DNB, har hun en formening om hva de antagelig håper.
- Hvis de klarer å rydde opp raskere og bedre enn sine konkurrenter, kan de fremstå i et bedre lys enn andre som trenerer og prøver å slippe unna. Kanskje håper de til og med på at noen andre banker ikke vil gjøre opp for seg, slik at det i stedet er de sitter igjen med svarteper til slutt. Uansett har de lagt et stort press på sine konkurrenter, sier Hartmann.
Om DNB nå går lengre enn jussen krever og de fleste forventer i å betale ut erstatninger til kunder som føler seg lurt, kan det vise seg å være god butikk for DNB, mener Hartmann.
- DNB viser at de forstår hvor verdifullt et godt omdømme er. Jeg tror ikke dagens beslutning om å betale ut erstatninger er fattet med hjertet, men vel så mye med hjerne og kalkulator.
Et dårlig omdømme gir økonomisk tap blant annet som følge av kundeflukt. Å få disse tilbake koster flesk.
- Å bygge opp igjen et omdømme koster utrolig mye og tar lang tid.
Les også: Oppfordrer Økokrim til å se på Røeggen-saken
De som ordnet opp, eller drittbanken som lurte alle?
Om banken i stedet hadde valgt å kjøre alle prosedable saker for retten, slik mange har spådd at bankene ville gjøre, hadde omdømmekostnadene blitt store.
- Det ville blitt en never ending story for DNB, med med det store antallet saker de er involvert i. De ville aldri blitt ferdig med saken. Media ville gravd frem den ene ulykkelige skjebnen etter den andre og banken ville tapt ytterligere omdømme i stedet for å gjenopprette det. Dette handler også om DNBs egne ansatte - som i selskap skal slippe å forsvare drittbanken som har lurt alle og ikke vil gjøre opp for seg. Det kunne gjort DNB til en mindre attraktiv arbeidsplass, tilføyer Hartmann.
- Og indirekte kunne en slik strategi kostet banken mer enn å betale ut hundrevis av millioner kroner i erstatninger de kanskje kunne sluppet unna?
- Jeg tror DNB kan betale ut mange hundre millioner i erstatninger før det er i nærheten av å tilsvare omdømmekostnadene av å la det være.
God mulighet for andre
Nøyaktig hvor mange som bør få erstatning for å oppnå ønsket omdømme-effekt, vil ikke Hartmann forsøke å anslå. Det overlater hun til banken å vurdere.
- Men de må være sikker på at det er mange nok som får. Det er liten vits i å droppe de siste ti prosentene for å spare litt penger. De må gjøre opp for seg på en måte som duger, slik at det blir stille. Og det er antagelig også DNBs ambisjon. At det skal bli helt stille slik at de kan sette et punktum for saken og se fremover.
- Og de andre bankene bør gjøre det samme?
- Hvis ikke de følger etter, men gjør seg vanskelige, kan de sitte igjen med svarteper. De har sluppet veldig billig unna så langt. Hvis ikke de følger DNB raskt kan de plutselig få media og opinionens søkelys på seg, sier Hartmann - som tror sjansene derfor bør være gode for kunder som krever erstatning av bankene sine.
Les også: John Chr. Elden vurderer bedrageri-søksmål mot bankene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.