Arveoppgjøret er en tikkende konfliktbombe. Sannsynligheten for at det smeller og ender med krangel er stor, ifølge en undersøkelse MMI har gjort for DnB NOR.

Stadig flere av befolkningen over 20 år erfarer at arven etter mor, far og besteforeldre skaper uoverensstemmelser. For ett år siden svarte seks av ti at de kjente mennesker som har opplevd varige familiekonflikter som følge av arveoppgjør. I dag svarer 69 prosent , eller syv av ti, det samme.

17 prosent sier at de personlig har opplevd konflikter i forbindelse med at familiearven skal fordeles. I aldersgruppen 35-44 år er det hele én av fire som har følt opprivende uenighet på kroppen.

Konflikter på nært hold. Marit Falkanger, som også sitter i Advokatforeningens lovutvalg innen familierett, arv og skifte, opplever disse konfliktene på nært hold i sin advokatpraksis i Drøbak.

– For utenforstående kan grunnlaget for konfliktene mange ganger oppleves som bagateller. Det kan være krangel om sølvtøy, bøker, innbo og annet som i den store sammenhengen representerer svært beskjedne økonomiske verdier. Andre ganger gjelder konflikten store og kompliserte formuesfordelinger. Den følelsesmessige prosessen kan uansett være svært opprivende, påpeker hun, og legger til:

– Ingen ønsker at arveoppgjøret skal splitte familien. God planlegging kan både forhindre konflikter, gi lavere arveavgift og gi etterkommerne – barn og/eller barnebarn – økonomisk støtte når de faktisk trenger det.

Advokaten forteller at hun fra tid til annen har møte med tre generasjoner samtidig for å diskutere og forberede arveoppgjøret.

– Et innledende familieråd er i de fleste tilfeller smart, men jeg er samtidig opptatt av at godt voksne mennesker først og fremst bør tenke på seg selv når de planlegger alderdom og arveoppgjør. De fleste ønsker likevel å tilgodese sine etterkommere, det være seg barn, barnebarn eller andre som står en nær.

Få skriver testamente. I følge undersøkelsen har bare åtte prosent av befolkningen utarbeidet testamente. Dette forundrer og bekymrer Falkanger.

– Testamente fungerer ofte som en lynavleder i arveoppgjør. Min erf#229 er heldigvis at mange unge samboere skriver testamente. De starter med en samboerkontrakt, og lager deretter et testamente som fordeler verdiene ved et eventuelt dødsfall, sier hun, og trekker en parallell til den eldre generasjonen: I dag er det ikke uvanlig at eldre mennesker også finner seg nye partnere. Men mine og dine barn/barnebarn, oppstår helt nye utfordringer i arverettslig forstand.

– Sitter du i uskiftet bo, og du finner en ny livsledsager uten å gifte deg på ny, anbefales at boet skiftes for å unngå økonomisk sammenblanding og påfølgende konflikter med egne barn. Per i dag er det ikke noen plikt å gjøre opp et uskiftebo når du får samboer. Ønsker du å tilgodese din nye livsledsager, utarbeider du i tillegg et testamente, avslutter advokat Marit Falkanger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.