Mange foreldre ønsker at barna en dag skal overta familiehytta. Med god arveplanlegging kan dere imidlertid spare både hundretusener av kroner og unngå den klassiske arvekrangelen.

Dersom du arver en bolig eller hytte som dine foreldre har eid sammen er bunnfradraget for arv idag 940.000 kroner. Skatteetaten legger antatt markedsverdi til grunn når de kontrollerer beløpene som rapporteres ved overdragelse av fast eiendom innen familien.

Livsvarige bruksrett for foreldrene gjør imidlertid at markedsverdien på hytta blir kraftig redusert.

- Arveavgiftsloven oppstiller en tabell som beregner hvor lenge foreldrene antas å leve, samt hvor mye barna kan få fratrekk i arveavgift for foreldrenes bruksrett i disse årene, forklarer høyskolelektor og skattespesialist Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI.

Inntil fire uker
Inntil fire ukers bruksrett i året godtas avgiftsmessig i arvegiftsloven. Livsvarig bruksrett blir beregnet ut fra forventet levealder for den av foreldrene som har forventet lengst levetid igjen, det vil si kvinnen.

 

- Det skal være reelt og rettslig sett er avtaler som gir mer omfattende bruksrett juks. Men selvsagt er det ikke ulovlig at foreldre bruker barnas hytte selv om de ikke rettslig sett har rett til det, påpeker Hveem.

Den tidligste alderen det tas hensyn til når det gjelder markedsverdi og bruksrett er 62 år. Barna til en mor på 60 som overfører hytta med fire ukers bruksrett, får derfor samme bruksfradrag som om moren var 62

Eksempel: Ektepar skal overføre en hytte med markedsverdi på to millioner kroner til barna.

  • 62 år: Bruksfradrag på 583.600 kroner
  • 70 år: Bruksfradrag på 462.520 kroner
  • 75 år: Bruksfradrag på 390.400 kroner
  • 80 år: Bruksfradrag 309.320 kroner

Regler for hyttefellesskap
Har du planer om å overføre hytta til barna med bruksrett for deg selv, er oppfordringen fra forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea å ha klare regler for et eventuelt hyttefellesskap.

 

- Dersom søsken skal dele hytta er det viktig å tenke over flere forhold for å unngå konflikt. En slik avtale er også aktuell hvis venner går sammen for å kjøpe hytte, sier Warloe.

Ifølge forbrukerøkonomen bør en avtale inneholde følgende punker:

  • Bruksperioder: Hvem har hytta når?
  • Låne ut hytta eller ta med venner: Er det tillatt med fremleie eller å låne den til venner?
  • Vedlikehold: Hvilke summer skal settes av til vedlikehold, når skal penger settes på konto? Beskrivelse av egeninnsats og eventuell godtgjørelse hvis man ikke legger ned like mange timer.
  • Pantsetting: Kan man pantsette sin del?
  • Ordensregler: Hvordan skal hytta forlates? Hva plikter man å gjøre når man er på hytta?
  • Salg eller overtagelse av hytta: Hvordan skal man gå frem hvis en part ønsker seg ut av hytta?

Hveem mener på sin side foreldrene bør tenke nøye gjennom avgjørelsen.

- Dette å overføre med fire ukers bruksrett, er for øvrig noe man skal tenke veldig godt igjennom. Fire uker er relativt begrenset. Jeg har vært borti noen tilfeller hvor noen har blitt rådet til å gi fra seg hytta ved 62 år, men selv ikke vært klare for å bare ha fire ukers bruksrett. Det lystbetonte rundt hyttebruken kan bli borte, både fordi man etter hvert i større og større grad er på besøk og kanskje kommer til noe helt annet enn det i sin tid var, sier han.

Alternativ å selge
På bakgrunn av dette råder Hveem å alternativt vurdere å selge hytta til barna med full bruksrett for selgeren, med foreldrefinansiering av kjøpesummen.

- Så kan man vurdere hvordan det skal gjøres opp etter hvert, om det skal ettergis med fribeløpene og om man hvert år skal gi en halv G fra hver av foreldrene, og kanskje til svigerbarn, hvis de tør, sier han.

Hvert år kan foreldrene ettergi avgiftsfritt en halv G – til sammen 1 G fra et foreldrepar - til hvert av barna. Dette kan riktignok ikke forhåndsavtales.

- Husk at en del av dette også må dekke renteutgifter tilsvarende normrenten. Har hytta den «rette verdien» og tidshorisonten er lang nok, så kan man arve en hytte uten at det utløser arveavgift eller at man tar av fribeløpet. Rådet er derfor å starte tidlig, sier Warloe.

Verdiøkning
En annen ting det kan være verdt å ta med i vurderingen, er det faktum at hytta mest sannsynlig vil følge et oppadgående marked.

- Hytta kan øke i verdi, og således slipper barna arveavgift av verdiøkningen ved å begynne overføringen av hytta tidlig, sier Hveem og tilføyer:

Vis alle stillinger

- Så er også spørsmålet om man ikke bør vente til etter valget, for da kan hele arveavgiften bli opphevet. Dokumentavgiften blir nok beholdt, og den skal betales av nøktern markedsverdi ved slike gaveoverføringer, uten fradrag for bruksrett. Håp om gunstigere regelregime nevner jeg for alle nå for alle som vurderer overføring i disse tider. Iveren etter å spare er stor nok, men det kan godt tenkes at det arveavgiftsmessig blir helt gratis.

Les også:
- Meningsløs bruk av skatter og avgifter
Gavesalg ofte hodebry ved forskudd på arv

Les mer om hyttemarkedet på DN.no:
Slik håver du inn på egen hytte
- Det var litt baluba i fjellet
Denne hytta klikker vi mest på
Hva nå, hyttemarked? (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.