Befolkningsveksten i Norge er nå på et historisk høyt nivå. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrås (SSB) er veksten på 1,3 prosent per år. Frem til 2100 vil innvandring være den viktigste driveren til veksten, viser prognoser som byrået la frem torsdag.
- Det er bare Luxembourg som vokser raskere enn Norge i Europa idag. Høy innvandring er grunnen til dette. Vi lever i et globalisert samfunn, så vi vil nok se store bruttostrømmer til og fra Norge fremover, sier seniorforsker Helge Brunborg i SSB til DN.no.
Mens vi 16. mars i år passerte fem millioner innbyggere, venter SSB at vi blir én million flere i 2029. I prognosene - de såkalte befolkningsfremskrivningene - er det imidlertid stor usikkerhet knyttet til nettopp innvandringen.
Les saken: - 6 millioner nordmenn innen 2030
Flere utviklingsalternativer
Seniorrådgiver Marianne Tønnessen i SSB peker på at innvandring i hovedsak drives av forskjellene på inntektsnivået og arbeidsledigheten i de ulike landene.
I befolkningsfremskrivningene presenterer SSB flere utviklingsalternativer, der det mest sannsynlige er kalt mellomalternativet eller hovedalternativet. Ifølge dette alternativet skal innvandringen til Norge avta. Årsaken er at forskjellene på landene etterhvert jevner seg ut.
- I hovedalternativet tenker vi at inntekstnivået nærmer seg gjennomsnittet for OECD-landene per innbygger ettersom oljeinntektene minker. Det vi vet er jo at vi har en ikke-fornybar ressurs som vil ta slutt. Frem til 2040 går vi skrått ned mot OECD-nivået, og etter det ligger vi ti prosent over, sier Tønnessen til DN.no. Hun får støtte av sin kollega:
- Så lenge forskjellen mellom lønnsnivået i Norge og Europa er stor, vil innvandringen øke. Men denne forskjellen vil trolig avta etter hvert som olje- og gassforekomstene minker, sier Brunborg.
Politiske endringer
I hovedalternativet avtar innvandringen til Norge allerede i 2016.
- Vi forventer en økning i innvandringen i noen år fremover. På lang sikt tenker vi at Europa kommer på fote igjen og arbeidsledigheten vil synke. Det forklarer hvorfor det går nedover etterhvert, sier Tønnessen.
Tønnessen legger til at modellen er en økonomisk modell som i mindre grad tar hensyn til politiske endringer.
- Det er vanskelig å forutsi politiske endringer. Vi ser for eksempel at vi som en følge av situasjonen i eurosonen har fått en stor prosentvis vekst i innvandrere fra Spania. I antall kom det imidlertid bare 800 nye spanjoler til Norge i fjor. Det har kommet mange spanjoler som har reist tilbake fordi de ikke kan språket og derfor ikke får arbeid her. Vi forventer ikke en stor økning fra Sør-Europa, men dette er et av usikkerhetsmomentene, tilføyer hun.
- Bør se på usikkerhetsmomentene
Uten innvandring ville Norges befolkningsvekst stoppet helt opp om 25 til 30 år, hevder Brunborg.
- Vi hadde fortsatt hatt en positiv befolkningsvekst en del år til uten innvandring. Fruktbarhetsnivået er høyt og levealderen blir stadig høyere, men det er ikke høyt nok på lang sikt til å få vekst, sier han.
Når departementene skal beregne fremtidige utgifter i velferdssystemet, bruker de stort sett SSBs hovedalternativ. Brunborg mener de i større grad bør vurdere usikkerhetsmomentene.
- De ser kanskje i for liten grad på usikkerheten i de forskjellige alternativene. Vi mener man bør se mer på de andre alternativene også, sier han.
Les mer:
Spår befolkningsboom i Norge