Saken kom på bordet etter at en mann måtte forklare pengebruk utenlands tre år tilbake i tid overfor tollmyndighetene.

DN.no skrev tidligere denne måneden om 40-åringen som etter en lang prosess med gjennomgang av kvitteringer og kontoutskrifter måtte ut med 50.000 kroner etter å ha handlet for mye i utlandet.

Datatilsynet mener denne praksisen er ulovlig, og har bedt om at den stoppes umiddelbart. Toll- og avgiftsdirektoratet mener derimot de har hjemmel til å innhente denne type informasjon, og de får støtte fra Finansdepartementet.

 

- En mangel ved tolloven
- Vi mener at Toll- og avgiftsetaten har hjemmel til å foreta søk i valutaregisteret dersom søket skjer ut fra etatens behov for opplysninger i forbindelse med forebygging og bekjempelse av kriminalitet, kontrollvirksomhet og tilsyn, sier avdelingsdirektør Helle Harbou-Hals i Finansdepartementet, og viser til valutaregisterloven.

Likevel innrømmer departementet mangler i loven, og ønsker derfor å endre den for å ha sitt på det tørre.

- Vi mener det er en mangel ved tolloven at den ikke har klar nok hjemmel for opplysningspålegg overfor privatpersoner i etterkant av en grensepassering. Departementet vil derfor vurdere et lovforslag som retter opp denne mangelen, sier Harbou-Hals.

Ifølge departementet forholder Toll- og avgiftsdirektoratet seg imidlertid inntil videre til Datatilsynets vedtak om å stanse denne praksisen.

- Må kunne be om opplysninger
Datatilsynet mener at Stortinget bevisst har begrenset tolletatens kontrolladgang til kun å gjelde i rimelig tilknytning til en grensepassering. De viser til at regelverket gir tollvesenet adgang til å foreta svært inngripende tiltak, som blant annet avkledning.

- Vi tror ikke at Stortinget har ment å gi tollvesenet kompetanse til å gjennomføre personkontroller i noen tid etter en grensepassering, sier seniorrådgiver Cecilie Rønnevik i Datatilsynet.

Tilsynet mener det er lovens system at senere undersøkelser skal gjøres av politiet, dersom vilkårene for en etterforskning er oppfylt.

- En slik ordning gir den kontrollerte tilstrekkelige rettigheter som siktet, hvilket er grunnleggende for ivaretagelse av borgernes menneskerettigheter, sier Rønnevik.

Ifølge Finansdepartementet vil Skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Rikstrygdeverket kunne bruke valutaregisterets opplysninger i forbindelse med sin kontrollvirksomhet. Disse etatene vil kunne søke i registeret både i forbindelse med konkrete kontrollsaker, og i forbindelse med stikkprøvekontroller og andre kontroller som er en del av etatens alminnelige kontrollvirksomhet.

Departementet mener videre at merverdiavgiftsloven gir Toll- og avgiftsetaten klar hjemmel til å kreve opplysninger fra privatpersoner om mulig innførsel av merverdiavgiftspliktige varer.

- Vi mener også at Toll- og avgiftsetaten uten særskilt hjemmel må kunne be om opplysninger fra privatpersoner og andre, sier Harbou-Hals.

Plikter ikke å legge kortene på bordet
Avdelingsdirektøren mener søk i valutaregisteret som ledd i kontrollvirksomhet også må kunne foretas overfor privatpersoner.

- Det kan ikke være slik at privatpersoner og andre som ikke overholder sin melde-, fremleggelses- og deklarasjonsplikt i ettertid skal være beskyttet mot at brudd på disse pliktene blir avdekket. Toll- og avgiftsetaten skal påse at riktig toll og avgift blir fastsatt, og har som en hovedoppgave å føre kontroll med at dette faktisk skjer. Søk i valutaregisteret er et viktig virkemiddel som Toll- og avgiftsetaten bør benytte i sitt arbeid med å avdekke unndratt toll og avgift, sier Harbou-Hals.

Finansdepartementet innrømmer likevel at det ikke er noen plikt å legge kortene på bordet om man mottar en oppfordring om å gi opplysninger til tollmyndighetene.

- En privatperson vil ikke ha noen plikt til å etterkomme en slik oppfordring, men det vil normalt være i en privatpersons egeninteresse å bidra til tilstrekkelig opplysning av saken slik at riktig merverdiavgift og toll kan fastsettes, eller det kan avklares at det ikke er grunnlag for å fastsette merverdiavgift eller toll. Når det gjelder bevisvurderingen ved en skjønnsfastsettelse, vil vi legge til at det her er som ellers i forvaltningen gjelder krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt, sier Harbou-Hals.

Vis alle stillinger

Datatilsynet synes det er forstemmende at departementet synes å legge til grunn at bevisbyrden ved etterberegningssaker ligger på den enkelte, når de uttaler at det må være i den enkeltes interesse at det ikke fattes uriktige vedtak mot vedkommende.

- Vi minner om at det er tollvesenet som skal sørge for sakens opplysning, og at det ikke skal fattes vedtak dersom det ikke foreligger tilstrekkelig sannsynlighet for at vilkårene er oppfylt. Å "true" med at det vil kunne fattes uriktige vedtak vitner etter vårt syn om en svært dårlig forvaltningspraksis, sier Rønnevik.

Les mer:
- Ulovlig kontroll fra tollvesenet
Tollsmell etter utenlandsshopping (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.