- Enkelhet, forutsigbarhet og skattefradrag er det folket vil ha, sier spareøkonom Sissel Olsvik Vammervold i Nordnet til DN.no.

Kun 13 prosent av befolkningen sparer privat til de eldre år, viser en fersk undersøkelse nettbanken har gjennomført. Over halvparten av de spurte ville imidlertid tatt i bruk et pensjonsprodukt med tilsvarende vilkår som Boligsp#229 for Ungdom (BSU).

En ikke urealistisk tanke, mener Vammervold.

- Et privat spareprodukt etter mal av BSU hadde satt privat sp#229 til pensjon på dagsorden for utrolig mange nordmenn. Vi kunne kalt det PSV – Pensjonssp#229 for voksne, foreslår hun.

- Enkelthet og skattefradrag
Nordmenn kan idag spare i BSU inntil fylte 33 år. Det årlige maksimalbeløpet er 20.000 kroner per år, og 20 prosent eller inntil 4.000 kroner av dette kan trekkes fra på skatten. Bankene som tilbyr spareproduktet lokker gjerne med gode rentebetingelser.

- Det er jo valgår, og dette er et innspill til velferdsstaten. Sissel Olsvik Vammervold

Behovet for et nytt spareprodukt etter BSU-modellen følger ikke minst av den siste pensjonsreformen, mener Olsvik Vammervold. Pensjonssystemet som trådte i kraft fra 2011 innførte regler om alleårsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62 til 75 år.

Slik tjener du opp til pensjon: Sjekk oversikten nederst i saken.

- Pensjonsreformen medfører at fremtidige pensjonister ikke vil få like god opptjening i Folketrygden og hos arbeidsgivere som dagens pensjonister. Dette tvinger frem behov for privat sp#229 hos de fleste nordmenn, mener spareøkonomen.

- Det at pensjonssystemet i dette landet er så uoversiktlig og uforutsigbart er den direkte årsaken til at nordmenn ikke greier å ta grep rundt sin egen pensjon, hevder hun.

- Påvirket min sp#229
Ørjan Johansson (39) er én av dem som er godt i gang med å sette av penger til pensjonsdagene. Det har han gjort helt siden starten av sin yrkeskarriere, og idag går 5.500 kroner av den månedlige lønnen hovedsaklig til fond med en langsiktig sparehorisont.

- Pensjonsreformen har definitivt påvirket min sp#229, sier bergenseren til DN.no.

Dersom Johansen slutter å jobbe i en alder av 62, vil han innkassere over 120.000 pensjonskroner mindre enn før reformen, forteller han.

- For meg er det viktig å kunne opprettholde inntekten min, i hvert fall de første årene jeg er pensjonist. Jeg ønsker kanskje å bo perioder i utlandet, også kan det jo være at jeg vil ha muligheten til å glede noen andre, smiler han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Skeptisk til forslaget
På spørsmål om han ville benyttet seg av et pensjonsprodukt med tilsvarende vilkår som BSU, er Johansson i utgangspunktet skeptisk. Dette av to årsaker.

- Pengene er tiltenkt pensjonsdagen, men samtidig er det viktig for meg å ikke låse dem. Det kan jo være jeg får behov for pengene tidligere eller ønsker å omplassere dem.

- Jeg har også tro på at avkastningen på fondene vil være god. Jeg har valgt å investere i nye markeder som Øst-Europa, India og Brasil med det for øye at det på pensjonspengene er en sparehorisont på mellom 25 og 30 år.

Anbefaler kombinasjon
At pengene vil låses i en PSV-løsning, mener spareøkonom Vammervold er en fordel for mange.

 

- Dette vil gjøre sp#229 enklere, sier hun.

Pensjonsøkonom Kristin Myrmo i Sparebank 1 synes forslaget er interessant.

- Dette høres ut som en ukomplisert måte å spare til pensjon på, er hennes umiddelbare reaksjon.

Samtidig understreker Myrmo at pensjonssp#229 ofte betyr langsiktig sp#229.

- Oppdager du som 50-åring at du har glemt å spare til pensjon, ville et slikt bankrenteprodukt vært veldig fint fordi du da ikke tåler så mye svigninger, sier Myrmo.

- Er du ung, bør du nok imidlertid også gå i aksjefond. Idag har vi lave renter, også på BSU, og en kombinasjon vil nok lønne seg, legger hun til.

- Videreutvikle IPS-ordningen
Med tanke på sp#229ens langsiktighet, er Vammervold Olsvik enig i dette.

- Kanskje man kunne tillatt fondssp#229 i ordningen også. For å gjøre det enkelt: Det går jo an å bare videreutvikle dagens IPS-ordning, slik at den ikke blir så skattemessig ufordelaktig som den er i dag, sier hun.

IPS (se faktaboks) er det eneste spareproduktet med skattefradrag på markedet, men ugunstige skatteregler har gjort at de fleste pensjonsproduktleverandørene har lagt produktet på hyllen.

- IPS har blitt vingeklippet skattemessig av regjeringen og er slik det fremstår i dag ulønnsomt for det store flertallet og dermed ikke markedsført særlig, sier Vammervold Olsvik.

- Hvordan tror du norske politikere vil ta i mot forslaget ditt?

- Det er jo valgår, og dette er et innspill til velferdsstaten. Som alt annet er dette selvsagt et regnestykke, så det blir en vurdering, svarer Vammervold.


Vis alle stillinger

Les mer om pensjon på DN.no:
NHO-sjefen vil ikke forhandle om pensjon
LO: Uaktuelt med offentlig pensjon i privat sektor
Aksjer ga god pensjon
Den nye pensjonsreformen gjør de rike rikere
Pensjonssmellen kommer neste år
Nye pensjonister har like mye å rutte med som da de jobbet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.