Hele opposisjonen på Stortinget vil reversere det ferske egenkapitalkravet ved boligkjøp. Kravet, som ble innført av Finanstilsynet ved årsskiftet, forutsetter at nye boliglånskunder må stille med minst 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig.

Dersom opposisjonen hadde hatt flertallet på Stortinget, ville det skjerpede kravet dermed vært historie bare fem måneder etter det ble innført.

- Vi går inn for å senke egenkapitalkravet til ti prosent. Bakgrunnen for dette er at vi ser at egenkapitalkravet er i ferd med å skape store sosiale forskjeller på boligmarkedet og stenge ungdom ute fra boligmarkedet, særlig fordi regjeringen også har nektet å bedre boligspareordningen for ungdom, sier andre nestleder i finanskomiteen Jan Tore Sanner (H) til DN.no.

Andre virkemidler
I forbindelse med behandlingen av Finansmarkedsmeldingen tidligere denne måneden samlet finanskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre seg om en merknad der de krever at egenkapitalkravet må erstattes med andre virkemidler.

- Jeg forstår ikke at ansvarlige partier tør å ta den risikoen når det foreligger så klare faglige råd som her er gitt, når konsekvensene som skisseres er så store, sier leder av finanskomiteen Torgeir Micaelsen (A) til DN.no.

Ønsker en kombinasjon
Ifølge Sanner står opposisjonspartiene samlet om å ville reversere egenkapitalkravet til ti prosent, samt å forbedre BSU-ordningen.

- Vi ønsker en kombinasjon av det gamle kravet til egenkapital, nemlig ti prosent, og en vesentlig forbedring i BSU-ordningen slik at flere unge kan bygge seg opp mer egenkapital. Ved at man både øker det årlige sparebeløpet, at man dobler totalbeløpet man kan spare, og ved at man øker skattefradraget fra 20 til 28 prosent. Du kan spare mer og det blir gunstigere å spare, sier Sanner.

Overrasket
Finanskomiteens leder Micaelsen gir overfor DN.no tydelig uttrykk for at han er svært kritisk til merknaden fra opposisjonspartiene.

I merknaden heter det blant annet at egenkapitalkravet på 15 prosent har «flyttet ansvaret for finansiering av bolig til kommunene som rapporterer om en sterk økning i antall søknader og innvilgede startlån».

- Det er overraskende at opposisjonen i en melding som dette, som nettopp omhandler stabiliteten i norske og internasjonale finansmarkeder, velger å gå til angrep på det som er et faglig fundamentert grep for å ta kontroll på en stadig eskalerende gjeldsspiral i norske husholdninger, sier Micaelsen.

- Ikke bare utgjør den voksende gjelden en risiko for enkeltpersoners og familiers økonomi, men i helhet utgjør den også en trussel mot stabiliteten i norsk økonomi. Det er ikke noen selvfølge at boligprisene skal opp, opp, opp, selv om det har vært sånn de siste årene. Med rekordlave renter, utlånsvillige banker og stigende boligpriser er det lett å pådra seg for stor gjeld som kan bli vanskelig å håndtere om renta stiger eller boligprisene faller. Det er det Finanstilsynet har grepet inn mot, tilføyer han.

- Ikke særlig målrettet
Micaelsen mener hovedproblemet idag er at det bygges for få boliger og at folk har tilgang på for mye kreditt. Samtidig understreker han at det ikke finnes noen «quick-fix» i boligmarkedet. Finanskomité-lederen er skeptisk til forslaget om å bedre BSU-ordningen vesentlig.

- En endring av BSU-ordningen er heller ikke særlig målrettet hvis målet er å ruste ungdom for boligmarkedet. BSU-ordningen fører i liten grad til ny sp#229, men heller i første rekke omplassering av eksisterende sp#229, sier han.

Tirsdag ble Finanskomiteens innstilling til Finansmarkedsmeldingen behandlet i Stortinget.

Les mer: Nedgang i låneveksten

- 15-prosentregelen forsvinner neppe (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.