I formiddag holdt tidligere leder av Folketrygdfondet Tore Lindholt et foredrag kalt ”Bankene og lønnstakerne før og nå” på et seminar Bankene etter gullkortet i regi av Forbrukerrådet og Handelshøyskolen BI.
Lindholt tar til orde for at det ikke skal være opp til folk selv å vurdere om de skal binde rentene eller ikke.
Les også: Du avgjør renteutviklingen
- Fem års binding
- Dette er egentlig en systemsvakhet i dagens boligmarked, sier Lindholt.
Derfor mener han dette bør behandles som et systemproblem, og at det derfor ikke bare kan overlates til kundene.
- Hvis bankene ble forpliktet til å holde boliglånsrentene konstant i for eksempel fem års bindingsperioder, ville de bli påført en innlånsrisiko som de ville måtte ta hensyn til i sin bruk av pengemarkedene, sier Lindholt.
Dette ville holdt rentene stabile, slik at ikke uvanlig lave renter driver boligprisene i været.
- Når rentene er uvanlig lave som nå, vil det for de som tar opp boliglån lett bli fristende å dra nytte av det så lenge som mulig, og satse på at rentenivået vil holde seg lavt en god stund, sier Lindholt.
- Større fordel for bankene
Forutsigbarheten som kunden er avhengig av har blitt dårligere med årene, konstaterer Lindholt.
- Dagens boliglånsregime er til større fordel for bankene enn for boliglånskundene. Slik bør ikke det være, sier Lindholt, som peker på viktigheten a å gjøre noe med det kan omtaler som struktursvakhetene i boligmarkedet.
Selv om styringsrenten til Norges Bank og pengemarkedsrentene svinger skal ikke det nødvendigvis bety at boliglånsrentene skal svinge, mener Lindholt.
- Bankene satser på å øke utlånene. Dette fører til bobler i kreditt- og boligmarkedet.
Les også: Nå blir det rentekutt i juni
Lindholt mener det er uheldig med en sterk kobling mellom pengemarkedsrentene og boliglånsrentene.
- Dette er en konsekvens av at banken i stor grad har finansiert sin utlånsvirksomhet gjennom låneopptak i utenlandske finansmarkeder, og fortløpende velter sine innlånskostnader over på lånekundene og står fritt til å gjøre det, sier Lindholt.
Problemet med dette, mener han, er skjev risikofordeling.
- Hvis bankene står fritt til å overvelte enhver renteøkning i pengemarkedene på sine lånekunder, vil det være fristende for dem å satse på å øke utlånene sine så mye som de for sin del finner kredittmessig ønskelig fordi de ikke løper noen innlånsrisiko så lenge de internasjonale pengemarkedene fungerer som de skal, sier Lindholt.
Lav boligrente er i seg selv hyggelig, men det fører til høyere priser og større lån, sier Lindholt.
- Men rentene kan stige raskt. Da vil de som har kjøpt på toppen få betalingsproblemer, og til og med ende opp med å ha større lån enn boligen er verdt, minner Lindholt om.
En stabil boliglånsrente vil bidra til å dempe svingningene i boligprisene, mene han.
Les også: Oppturen kan knekke boligmarkedet
Vanlig i andre land
I de fleste land man kan sammenlikne Norge med er det mest vanlig å binde boliglånet.
Det regnes som vanskelig å tjene noe på å binde boliglånsrenten, da må du i så fall ”slå markedet”.
Men mange privatøkonomiekspert og økonomer, inkludert sentralbanksjef Svein Gjedrem, råder folk likevel til å binde hele eller deler av lånet for å få en forutsigbar økonomi og minske risikoen for at du kan ende opp med å ikke ha råd til å betjene lånet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.