Professorvalg

Takk til Janne Haaland Matlary for svar til meg i DN under tittelen «Også du, Jonas!», 5. januar. Hun kaller mitt tilsvar til hennes nyttårskronikk for «et oppsop av argumenter». La meg derfor utdype det som var viktigst for meg:For det første; hovedsaken. Jeg er uenig i at vi nordmenn «lever i en boble der det er helt greit å være middelmådig, naiv og inkompetent», slik Haaland Matlary utbroderte i sin kronikk. Jeg skrev mitt innlegg fordi jeg opplevde analysen som ensidig og nedlatende.

Vårt samfunn har mange mangler. Vi engasjerer oss politisk for å gjøre noe med dem.

Men Norge ville ikke vært det vi kjenner i dag om nordmenn var slik Haaland Matlary skriver. Det stemmer ikke med det Norge jeg møter når jeg reiser landet på kryss og tvers. Ja, jeg møter manglene. Men også det fremragende, fra første klasses leverandørindustri til ledende moderne musikk, fra ny litteratur i verdenstoppen til lederposisjon innen havbruk, fra medisinsk forskning til likestilling, frivillighet og mye annet. Ikke noe av dette er mulig om det er helt greit å være middelmådig, naiv og inkompetent.

Et moderne samfunn lykkes om det har dyktige individer og sterke fellesskap og høy samfunnstillit. Internasjonale forskere påpeker at vårt utgangspunkt er godt. Men også vi må skjerpe oss i et kriserammet Europa, som individer og som fellesskap. Jeg leser Haaland Matlary som en av stemmene fra høyresiden som vil snakke Norge ned og dyrke misnøyen. Det er jeg uenig i.

For det andre; politisk ståsted. En del ledende norske akademikere tar politiske standpunkter, melder seg inn i politiske partier og tar politiske verv. Jeg synes det er bra. Haaland Matlary har hatt politiske verv og hun har vært statssekretær. Ifjor delte hun med oss i en DN-kronikk hvorfor hun gikk fra KrF til Høyre og hun var åpen for å ta politiske verv. Hun understreker at hennes kronikk på nyttårsaften var «en kritikk av negative sider ved sosialdemokratiet». Det synes jeg er helt greit. Men da undrer deg meg at hun finner det uredelig når jeg spør om kritikken av nordmenn er uttrykk for hennes politiske ståsted. Noen kronikker av professorer er åpenbart basert på akademisk innsikt som igjen innbyr til akademisk debatt. Professor Haaland Matlarys nyttårskronikk var ikke i den kategorien. Derfor fikk den et politisk tilsvar fra meg.

For et tredje; religiøs tro. Her tillegger hun meg meninger jeg ikke har, som at jeg skulle gå til angrep på verdens katolikker. Langt ifra. Jeg har i alt mitt virke forsvart menneskers rett til tro. Jeg har stor respekt for det arbeidet Haaland Matlary nedlegger for sitt trossamfunn. Jeg har ivret for nært samarbeid med organisasjoner som katolske Caritas i utviklingspolitikken. Men jeg er kritisk til å si at en type tro er bedre enn en annen. Derfor reagerte jeg på at hun i sin nyttårskronikk påstår at det aldri har vært flere nordmenn som tror på «auraer, lyskilder og annet dill». Hun kaller slik tro for overtro og mener det er uttrykk for «mangel på realisme og fornuft». Hun kaller det til og med et «faretegn ved nasjonens tilstand». Jeg mener det er nedlatende.

Tro er vel viktig for mange nettopp fordi realisme og fornuft ikke strekker til i mange menneskers liv. Jeg skiller mellom den enkeltes tro og kirkesamfunns politiske holdninger. Når jeg har meninger om noen av den katolske kirkes politiske standpunkter, så handler det ikke om å «trekke katolikk-kortet», slik Haaland Matlary skriver. Ikke ett sted har jeg kritisert katolikker, eller utnyttet det hun kaler «gamle fordommer mot katolikker», hva nå enn det måtte være. Det er kirkesamfunnet jeg omtalte. Vatikanet sitter som stat ved mange forhandlingsbord og fronter en rekke politiske posisjoner i internasjonale forhandlinger. Norge er enige i noen og uenige i andre.

Mennesker må få tro i fred. Det er ikke et faretegn ved nasjonens tilstand. Men kritikk og uenighet om jordlig politikk frontet av en trosretning bør representanter for alle trossamfunn tåle.

Janne Haaland Matlary, 31. desember: Norske forsetter
Jonas Gahr Støre, 3. januar: Professortro
Janne Haaland Matlary, 5. januar: Også du, Jonas! (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.