Biologer skal både skrive kulinarisk og vitenskapelig historie når de mandag serverer verdens første hamburger av storfekjøtt dyrket i laboratorium.

Burgeren, som inneholder kjøtt kultivert fra stamceller, er det første eksemplet på det forskere mener kan utgjøre en løsning på den globale matmangelen og i tillegg bidra til å bekjempe klimaendringer.

Mandag skal en frivillig prøvekanin sette tennene i burgeren foran et publikum på et hemmelig sted i London. Den anonyme forretningsmannen som har betalt for det skyhøye måltidet, får også smake.

Hamburgeren, som har en prislapp på over 2,2 millioner kroner, er den nederlandske biologen Mark Posts «hjernebarn». Kjøttet er dyrket fram fra stamceller i Posts laboratorium i byen Maastricht i Nederland. Post har brukt ti år på forsøket.

Muskelceller
Kjøttet har blitt fremstilt ved å knytte sammen rundt 20.000 proteinkjeder som er blitt dyrket fram fra stamceller fra storfe i laben.

– Burgeren er laget fra muskelceller som er tatt fra ei ku. Vi har ikke forandret dem i det hele tatt, sier Post.

Vevet dyrkes ved å plassere cellene i en ring, som en smultring rundt en næringsrik gelé, forklarer Post.

Det kunstig fremstilte kjøttet er deretter blandet sammen med ingredienser som brukes i en vanlig hamburger, slik som salt, brødsmuler og egg. I tillegg er safran og rødbetejus tilsatt for å få den riktige fargen på prøverørsburgeren.

Miljøvennlig
Post håper en kunstig, men velsmakende hamburger kan komme til å utgjøre et bærekraftig, etisk og miljøvennlig alternativ til kjøttproduksjon i fremtiden.

– For at dette skal lykkes, må den se, føle og forhåpentligvis smake ekte ut, sier biologen om hamburgeren.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslo i en rapport i 2006 at industrielt landbruk i svært stor grad bidrar til klimaendringer, luftforurensning, forvitring av jord, avskoging og et svekket biologisk mangfold.

Rapporten hevder kjøttindustrien bidrar med rundt 18 prosent av de globale utslippene av drivhusgasser. Denne andelen er ventet å øke i takt med at befolkninger i voksende økonomier som Kina og India spiser stadig mer kjøtt.

Lavere utslipp
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er den årlige kjøttproduksjonen ventet å øke til 376 millioner tonn fra 2030, opp nesten 150 tonn fra slutten av 1990-tallet.

Miljøvirkningene kunstig fremstilt kjøtt er langt mildere enn ved industriell produksjon, ifølge en sammenlignende studie fra 2011. Forskere fra Oxford-universitetet anslår at utslippene av drivhusgasser og bruken av jordarealer vil være opptil halvparten så lav ved produksjon av prøverørskjøtt. Også energibruken vil være langt mindre enn ved industrielt landbruk.

Vis alle stillinger

PETA positiv
Dyrevelferdsaktivister gleder seg over Posts prosjekt og spår en lys fremtid for kunstig fremstilt kjøtt.

– Prøverørsteknologi vil bety slutten på handlevogner fulle av kyr og kylling, slaktehus og industrielt jordbruk, heter det i en uttalelse fra dyrevernorganisasjonen PETA.

Men selv om de to prøvesmakerne i London skulle komme til å like den kunstige hamburgeren, betyr ikke det at folk kan vente seg å finne den i butikkhyllene med det første. Mark Post håper kommersiell produksjon av kunstig kjøtt vil kunne starte opp i løpet av de neste 20 årene.

Les også: Kan sluke hele verdensøkonomien (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.