Norske husholdninger har opplevd mange gullår på rad etter finanskrisen. Til tross for at verdensøkonomien gikk inn i den kraftigste nedturen siden andre verdenskrig, kom norsk økonomi seg raskt på beina igjen.
Lønnsveksten har vært høy, samtidig som renten er blitt holdt lav på grunn av de dårlige tidene ute. Nå kan imidlertid den gullkantede kombinasjonen snart være historie.
Mye tyder nemlig på at husholdningene må belage seg på at rentenivået begynner å stige igjen:
- Norges Bank signaliserer at rentene skal opp etter flere år på historisk lave nivåer
- Skjerpede krav fra myndighetene gjør at bankene varsler høyere utlånsrenter
- Rentene snur opp internasjonalt etter å ha nådd historiske bunnivåer
Tilbake til normalt
Sentralbanksjef Øystein Olsen peker på at norske husholdninger som nå tar opp lån med flytende rente må ta høyde for at renten i løpet av få år kan bli dobbelt så høy som i dag.
- Det jeg gjentar om husholdninger som skal foreta en investering, og da tenker jeg særlig på bolig, er at de bør ta høyde for at rentene kommer opp litt frem. Om noen få år må de ta høyde for at rentene er oppe på et mer normalt nivå, sier Olsen til DN.no.
- Et normalt styringsrentenivå anser vi å være rundt fire prosent. Og så må du legge på noen påslag og noen marginer. Jeg tror husholdninger som låner, og banker som låner ut penger, baserer seg på at de skal kunne håndtere renter på seks syv prosent. Altså nesten det dobbelte av i dag, sier Olsen.
Det er Olsen selv som sitter med aller mest makt over renten. Sentralbanksjefen har tidligere signalisert at renten skal opp en gang mellom mars og august i år. Mye kan imidlertid tyde på at han vil skyve renteoppgangen ut i tid.
Men det er også andre forhold som spiller inn på bankenes utlånsrenter, blant annet rentene på bankenes innlån internasjonalt og myndighetenes regelverk.
- Jeg vil ikke uttale meg om hva som vil skje på kort sikt. Da tenker jeg på at utviklingen fremover er påvirket av hva Norges Bank gjør med styringsrenten, men også av hvordan bankene tilpasser seg med sine marginer, sier Olsen.
Tar seg bedre betalt
For sannheten er at bankene allerede har begynt å ta seg bedre betalt for å låne ut penger til bolig. Bankenes innlånskostnader falt nemlig gjennom fjoråret, uten at utlånsrentene ut til kundene fulgte med nedover.
- Selv om ikke du eller andre har mottatt noe brev om at rentene økes, så har bankene økt sine marginer vesentlig fra fjoråret, i det stille, sier kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank First Securities til DN.no.
Nye krav om at bankene må sette av mer egenkapital bak hver krone de låner ut til boligformål kan føre til at bankene øker marginene ytterligere. Dessuten skal Norges Bank senere i år begynne å gi FInansdepartementet råd om en motsyklisk kapitalbuffer i bankene. Siden en slik kapitalbuffer vil påføre bankene økte kostnader, vil bankene kunne bli nødt til å sette opp sine utlånsrenter, selv om styringsrenten ikke øker.
Ringholm tror bankene allerede har tatt høyde for de økte kostnadene som de nye kravene vil medføre. Men de har ikke så mye mer å gå på, ifølge kredittanalytikeren.
- Den neste renteøkningen fra Norges Bank får du rett i postkassen. Hele beløpet, sier Ringholm.
Tikker oppover
Det kanskje klareste tegnet på at rentene nå er på vei opp har vist seg i de lange rentene. Tegn til bedring i verdensøkonomien har ført til at statsrentene i land som USA og Tyskland, som oppfattes som trygge havner, har begynt å stige fra veldig lave nivåer.
- Vi er nær en bunn på lange renter, sier sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank1 Markets til DN.no.
Oppgangen i lange renter internasjonalt smitter rett over i norske renter. Bare siden desember har renten som danner utgangspunkt for bankenes fastrentelån med ti års bindingstid steget med 0,4 prosentpoeng. Bankene har justert opp sine fastrentetilbud nesten tilsvarende.
Høyere risikoappetitt og økt bevissthet rundt at sentralbankenes pengetrykking kan føre til økende inflasjon kan bidra til å sende de lange rentene ytterligere oppover.
- Det er ikke sånn at det må bli høyere faktisk inflasjon for at markedet skal begynne å fokusere på det. Når forventningene om det øker, vil lange renter stige selv om ikke inflasjonen har steget. Høyst sannsynlig skal også boliglånsrentene også stige da, sier Syed.
Dermed kan det være lurt for boliglånskunder som vurderer fastrente tenke litt hardere på det nå.
- Du kan neppe få bedre rentesikringsnivåer enn nå, mener Syed.
LES OGSÅ:
- Kan heve boligrenten uten å heve styringsrenten
Dette er sentralbanksjefen mest redd for (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.