Boligprisene her i landet er nå på sitt høyeste nivå noen sinne, også justert for inflasjon, og mange analytikermiljøer forventer fortsatt prisstigning i sentrale strøk i årene som kommer.
Dermed sitter mange i pensjonsalder med nedbetalt lån på store verdier bundet opp i boligen.
- Høye og stigende boligpriser fører til at en del pensjonister kan få ut et høyere enkeltbeløp eller kan bruke av boligformuen som løpende tilskudd til pensjonen i en lengre periode, samtidig som det fortsatt vil være igjen verdier til eventuelle arvinger, sier Thor Sandvik som står bak Litt Extra, som er et lån som gis til personer over 60 år uavhengig av pensjonsinntekt.
Produktet som ble lansert i 2005 tilbyr seniorer avdragsfritt lån med pant i boligen.
100.000 i året til 95-årsdagen
Sandvik har satt opp et eksempel som illustrerer hvordan en moderat verdistigning vil slå ut i pensjonistbudsjettet og for arvingene:
Et par på 67 og 68 år har en bolig som er verdt fire millioner kroner i dag ønsker å bruke 100.300 kroner årlig av boligformuen i årene fremover.
De betaler en rente på syv prosent, som er rundt det Norges Bank mener vil være normalrente over tid. Boligprisen stiger tre prosent årlig, noe over forventet inflasjon.
Da vil resterende boligformue utvikle seg slik:
Etter 5 år: 4,04 mill.
Etter 10 år: 3,94 mill.
Etter 15 år: 3,62 mill.
Etter 20 år: 2,97 mill.
(Alle beløp er satt opp etter dagens kroneverdi. Grunnet inflasjon vil den reelle verdien være lavere. Det er ikke tatt høyde for utgifter/verdiøkning som følge av vedlikehold.)
Se hele den simulerte utviklingen både for årlig beløp og engangsutbetaling her!
- Det er ikke lett å si hvordan boligprisene skal være i fremtiden. Det vil alltid kunne være en fare for at boligprisene kan falle og at renten kan stige, medgir Sandvik.
Samtidig påpeker han at sp#229 i egen bolig har vært veldig gunstig i perioden hvor dagens pensjonister har eid sin egen bolig.
Uansett er seniorlånkunder garantert å beholde boligen uavhengig av hva som skjer med rentenivå, pensjonsinntekt, boligpriser og levealder.
Arvingene overtar boligen med gjeld, som vil avregnes mot boligens verdi på arvetidspunktet, men om gjelden er større enn verdien på boligen, dekker banken tapet.
- Greit å ”spise opp” huset
- Et boligprisfall vil heller ikke være så alvorlig for kunden. Risikoen ved slike produkter ligger mer på banken, bekrefter fungerende direktør for finans og forsikringsavdelingen i Finanstilsynet Erik Lind Iversen.
- Bankene satser på at boligprisene skal stige, men vi har sagt at man må ta høyde for at boligprisene kan falle, sier han.
Renten på et slikt lån ligger som regel 0,5 til ett prosentpoeng over vanlig flytende lånerente.
Lind Iversen synes ikke det er problematisk at rentene på lånet akkumuleres og dermed legges til lånet, i stedet for at de betales.
- Det er greit nok for pensjonisten som ønsker å ”spise opp” huset sitt, men bankene må være nøye på å kalkulere risikoen, sier Lind Iversen.
Finanstilsynet har ikke egne tall på seniorlån, men registrerer at rammelån øker mye.
- Vi ser at det er et hensiktsmessig produkt både for den enkelte låntaker og bankene, sier Lind Iversen.
Flest eldre med avdragsfrihet
Omfanget av lån med avdragsfrihet har steget de siste årene, og i fjor var hvert 6. lån avdragsfritt, ifølge den siste boliglånsundersøkelsen til Finanstilsynet.
De eldste låntakerne har både høyest andel slike lån, og lengst periode med avdragsfrihet. Finanstilsynet setter det i sammenheng med seniorlånene.
Nesten hvert tredje lån til låntakere over 67 år i 2010 avdragsfritt.
Stabil interesse
Ifølge Sandvik ser interessen for å bruke boligen pensjon ut til å være relativt stabil enten boligprisene er på vei ned eller på vei opp.
Heller ikke rentenivået har vært avgjørende, mener Sandvik.
Midt under finanskrisen da både banker og folk flest opplevde usikkerhet var det likevel noe mindre etterspørsel.
Interessen er klart størst blant ”ungpensjonistene”.
- De har nok litt andre krav til tilværelsen i form av forbruk og reiseaktivitet enn den foregående generasjon, sier Sandvik.
- Kan bli innelåst
Informasjonssjef Aud Helen Rasmussen i DnB Nor, sier de har valgt å ikke tilby denne typen lån.
- Vi tilbyr lån til alle aldersgrupper, men vi forutsetter at man i utgangspunktet har økonomi til å betale renter og avdrag. Antall eldre i befolkningen stiger. Dersom du velger å ta opp et stort lån i godt voksen alder uten å betjene verken renter eller avdrag, men legger dette løpende til lånesaldoen, kan du bli innelåst i dagens bolig. Dersom du etter en tid har behov for å flytte i en mindre leilighet eller omsorgsbolig kan du risikere å sitte uten egenkapital og en bosituasjon du ikke kommer ut av. Dette er en situasjon vi ikke ønsker å bidra til at våre kunder kommer i, sier Rasmussen.
Les også:
Derfor blir boligprisene enda høyere
<b>Utleiedel betaler villadrømmen</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.