Frem til 28. april i fjor kunne private kunder i Danske Bank få utbetalt underkurs på boliglånet sitt dersom de brøt en fastrenteavtale.
Deretter var det det brått stopp. Årsak? Private kunder spekulerte i fastrenteavtalen og fikk utbetalt gevinster på hundretusenvis av kroner på å bryte den.
- Det er riktig at vi har innført sterkere begrensninger på underkurs enn det mange andre banker har, sier kommunikasjonssjef Stian Arnesen i Danske Bank.
I dag får nye kunder en karantenetid på ett år før de kan avtalen kan avsluttes. Og dersom avtalen brytes etter karantenetiden, kan de kun kreve utbetaling av underkurs ved samlivsbrudd eller død.
- Vi har valgt å utbetale underkurs kun dersom det er et samlivsbrudd eller dødsfall - grunner som er veldig legitime med tanke på å bryte en fastrenteavtale. Vi har også valgt å gjøre det slik at kunder normalt får med seg renteavtalen dersom de velger å bytte bolig, forklarer Arnesen.
Han legger til at dersom samlivsbrudd eller død inntreffer, vil underkursen utbetales også før karantenetiden på ett år er over.
Syvsifret utbetaling
Han mener bankens «historikk på å være svært godt priset på fastrente» ga en uønsket effekt.
- Vi så dessverre at det førte til at noen brukte fastrentelån til å spekulere i for å få en underkursutbetaling. De rett og slett spekulerte i det som et spareprodukt eller et tradingprodukt. Vi synes ikke det er riktig at det tapet skal gå utover de kundene som faktisk velger fastrente for å få en forutsigbarhet i økonomien sin. Derfor er det satt strengere begrensninger for utbetaling av underkurs, forklarer han.
Og det er ikke utbaling av småpenger som har ført til den nye, stramme politikken.
- Omfanget var så stort at vi så et behov for å gjøre noe med det. For noen av dem var det snakk om store summer - også i utbetalinger. Da snakker vi syv siffer på enkelttilfeller.
- Rettferdig
Arnesen mener de nye reglene for fastrenteavtale er «fair».
- Slik vi ser det, får det en økonomisk konsekvens for de aller fleste tidsbegrensede avtaler i samfunnet å bryte avtalen - det være seg en avtale med treningssenter, strømavtale eller tv-abonnement. Fastrentelån har vært spesielt fordi du på en måte har blitt belønnet. Med de gode prisene vi har hatt rykte på oss for å ha, så vi at noen brukte dette som et spekulasjonsprodukt.
- Men er du enig i at det kan oppfattes som at dere bare tar godene når det kommer til fastrentelån?
- Ja, for dem som ønsker å spekulere i produktet for å få en underkursgevinst ser vi at vi har gjort det vanskelig. De vil sikkert finne dette litt mindre attraktivt - og det synes vi er helt greit. Vi har andre produkter som er laget for det.
Arnesen understreker at dersom du er i en underkurssituasjon kan du fremdeles komme ut av den.
- Du får bare ikke noen bonus på kjøpet.
«Tiåringene» spekulerer
Kommunikasjonsrådgiver Espen Brynsrud i DNB mener de nye vilkårene for fastrenteavtale i Danske Bank høres «veldig dramatiske» ut. Selv utbetaler DNB kundene sine underkurs - så lenge de har holdt avtalen om fastrente i minst tolv måneder.
- Vi har en klausul om at du må holde avtalen i ett år. Da forsvinner en del av spekuleringsmulighetene på fastrentene. Denne klausulen er et forsøk på å få bort rene spekulasjonsavtaler, forklarer han.
Har dere selv opplevd at kunder bruker fastrenteavtalen til å spekulere?
- Ja, det har vi opplevd. Det er alltid et element av spekulasjon når flytende rente forandrer seg så mye som den har gjort i det siste. Men noe stort omfang kan vi ikke si at vi opplever.
Brynsrud røper derimot at problemet er størst i den ene kundegruppen med fastrenteavtale.
- Vi finner de fleste spekulantene blant dem som inngår de lange fastrenteavtalene, altså tiåringene.
Hvorfor?
- Fordi det er veldig vanskelig å spå så langt frem i tid, er det en større risiko for oss og for kunden å binde avtalen i ti år. Du kan jo tenke deg hvor vanskelig det ville vært å sitte tilbake i 2005 og spå om det som skjer nå. På tre og fem år det en større mulighet til å mene noe mer presist om fremtiden.
Like betingelser
Nordea har de samme betingelsene for beregning av underkurs som det er for overkurs, opplyser kommunikasjonssjef Unni Strømstad i Nordea.
Hun forklarer at banken «generelt» ikke har erfaring med at kunder i privatmarkedet bruker fastrenteavtaler til å spekulere i.
- Det kan ha forekommet på Bedriftsmarkedet, men det skjer kun i de tilfellene hvor rentene på fastrentelån øker og kundens avtalte rentesats er lavere. Dersom kunden innfrir fastrentelånet kompenseres både kunde og banken for gevinst eller tap, forklarer Strømstad.
Ikke ulovlig
Det er ikke ulovlig for bankene å endre vilkår for utbetaling av underkurs, ifølge Finanstilsynet.
Kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad i Finanstilsynet forklarer at det i finansavtaleloven fremgår at retten til godskriving av rentegevinst kan fravikes i avtalen selv om kredittkunden er forbruker.
Forutsetningen er at forbruker har blitt gjort kjent med fravikelsen før avtalen ble inngått.
- Loven tillater kun at kredittyter i avtale fraviker kundens rett til godskriving av rentegevinst. Finanstilsynet har ikke merknader til bankens begrunnelse, opplyser Singstad i en e-post.
Fagsjef Rolf Mæhle i Finans Norge forklarer følgende:
- Finansavtaleloven inneholder konkrete bestemmelser om informasjonsplikt, som altså gjelder før man inngår en låneavtale. Det er spesielle bestemmelser knyttet til godskriving av eventuell rentegevinst ved førtidig tilbakebetaling, så i den utstrekning en bank har bestemte vilkår knyttet til retten til tilbakebetaling, så skal kundene ha blitt gjort oppmerksomme på det.
LES OGSÅ: Nedringt etter rentekutt
- Vi er veldig klare for å møte konkurransen
Fastrente: Slik gjør du det (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.