Onsdag startet Norges Bank på det som kan bli en lang rekke rentehevinger de kommende årene. Men foreløpig har ingen norske banker varslet at de vil følge opp rentehoppet på 0,25 prosentpoeng, og norske lånekunder kan dermed puste lettet ut en liten stund til.
Bakgrunnen kan være at rentene i pengemarkedet har falt i etterkant av at sentralbankens rentebeslutning ble kjent. Torsdag falt den viktige tremånedersrenten i pengemarkedet til under to prosent. Også forventningene om fremtidige pengemarkedsrenter har falt tilbake det siste døgnet.
Ventet aggressiv renteoppgang
Rentefallet kan være en indikasjon på at markedet på forhånd priset inn en mer aggressiv renteoppgang enn det Norges Bank signaliserer i den pengepolitiske rapporten som ble lagt frem i forbindelse med onsdagens rentemøte.
Rentene i pengemarkedet legger grunnlaget for hvor dyrt det er for bankene å låne inn penger, den såkalte fundingkostnaden. Dermed har ikke bankene isolert sett noen grunn til å heve renten.
- På en måte er det så enkelt. Bankenes fundingkost er mer relatert til pengemarkedsrentene enn til Norges Bank sin rente, i alle fall slik verden er nå, sier forvalter Gunnar Torgersen i Holberg Fondene til DN.no.
Ingen effekt
Holberg-forvalteren er overrasket over at det så langt ikke er noen banker som har varslet at de vil øke sine utlånsrenter til kundene.
- Jeg hadde forventet at det kom noen meldinger etter hvert. Bankene har historisk sett vært raske på avtrekkeren når renten skal opp for å holde på rentemarginen sin, sier Torgersen.
- Får sentralbanken det gjennomslaget den ønsker dersom bankene ikke hever sine renter ut til kundene?
- Nei, den gjør ikke det.
- Og i så fall kan man si at dette første rentehoppet egentlig ikke har noen effekt?
- Da slår ikke det Norges Bank gjør ut til forbrukerne i det hele tatt. Det kompliserer det litt, sier Torgersen og viser til at det vanligvis er et tilnærmet én til én-forhold mellom Norges Banks styringsrente og utlånsrentene som bankene opererer med.
Ubalanse
Etter flere år med kredittkrise og påfølgende finanskrise har imidlertid dette forholdet mellom styringsrenter og utlånsrenter blitt mer komplisert. Påslagene i pengemarkedet har til tider vært svært høye, og selv om det har skjedd en markant bedring, er de fortsatt på kunstig høye nivåer.
I tillegg har de såkalte kredittspreadene, som er individuelt risikopåslag som hver enkelt bank må ut med når den låner inn penger, vært skyhøye gjennom finanskrisen og i ettertid. Den siste tiden har disse spredene nærmest kollapset, ifølge Torgersen.
- De har falt vanvittig mye. De er nok viktigere for bankene. Og nedgangen gjør det nok enklere for bankene å la være å heve renten, i og med at bankene får billigere fundingkostnader, sier Holberg-forvalteren.
Subsidierte innlån
Dessuten har det såkalte gullkortet som regjeringen ga bankene i forbindelse med krisen ifjor høst gitt lavere innlånskostnader for norske banker.
- Den billige fundingen som bankene har fått fra staten påvirker også rentemarginen til bankene. Bankene har fått tilgang til subsidiert funding i betydelig grad. Det er svære volumer, opp mot 300 milliarder kroner, som bankene har fått billig funding, fastslår Torgersen.
Kan fortsatt heve
Selv om det første rentehoppet ikke skulle gi spesielt stor effekt ut til lånetagerne, tror Torgersen at situasjonen likevel vil jevne seg ut over tid.
- Nå opplever vi etterdønninger av finanskrisen. Måten sentralbankerenter slår ut i ulike utlånsrenter og ulike innskuddsrenter etter et slikt ragnarokk man har vært gjennom er foreløpig en uoversiktlig masse. Men over tid vil nok dette jevne seg ut og da blir det nok lettere og mer oversiktlig, sier Torgersen.
Og selv om det så langt ikke er noen banker som har ønsket å være først ute med å heve sine utlånsrenter, har bankene fortsatt alle muligheter til å gjøre det.
- Vi får se hva bankene gjør. Magefølelsen var at bankene ville følge på og holde på rentemarginen, sier Holberg-forvalteren.
Regn ut selv hva et rentehopp fra din bank betyr for deg her:
<b>Tallene taler Gjedrem midt imot</b>
<b>DnB Nor: 2,00 % Norges Bank: 2,75 %</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.