Torsdag skal det avholdes nytt rentemøte i Den Europeiske sentralbanken (ECB), en hendelse flere økonomer anser for å være ukens viktigste hendelse.
- Det kan det godt hende at det skjer noe under torsdagens rentemøte. Bakteppet er at inflasjonen i eurosonen har vært lav over en lengre periode og at veksten tar seg veldig sakte opp igjen, sier valutaanalytiker Magne Østnor i DNB Markets til DN.
Han mener sentralbanksjef Mario Draghi selv har bidratt til å skru forventningene kraftig opp.
- Etter forrige møte i begynnelsen av mai, sa sentralbanksjefen at medlemmene i ECB-styret var komfortable med å kutte rentene. Slik har han selv bidratt til å øke forventingene til at dette kan skje. Det blir en stor overraskelse dersom kuttet ikke kommer, legger Østnor til.
Shakeb Syed til DN i mai: Venter rentekutt i juni
Stimulansbehov
Valutakursen som har tendert sterkere det siste året kan komme til å legge en demper på prispresset på eurosonen, tror valutaanalytikeren.
- Vi har lenge ment at situasjonen tilsa ytterligere stimunlanser, men ECB har holdt igjen på grunn av lite handlingsrom. En renteendring på 0,25 prosent gir kke rom for å stimulere ytterligere. Nå må sentralbanken bestemme om innskuddsrenten skal bli negativ eller ikke. Per dags dato er den på 0, forklarer Østnor.
Valutaanalytikeren peker på at det også har vært diskutert andre mulige, midlertidige og kvalitative lettelser.
- Men Europa har ikke samme markeder å gjøre dette i som eksempelvis USA, Japan og UK.
Minimal effekt
DNB Markets venter, som majoriteten, at det blir et rentekutt på torsdag, men at effekten av blir minimal. Desto viktigere er selve signalet som sentralbanken sender ut.
- Vi har allerede ekstremt lave renter. Dermed vil den marginale effekten av ett rentekutt på 10-15 basispunkter vil ha minimal betydning på økonomien og inflasjonen. Men handlingen er et tydelig signal om at sentralbanken er villig til å gjøre noe - at de ikke sover i timen, men følger med. Effekten kan være større enn kuttet i seg selv, mener Østnor.
Han får støtte av Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea Markets.
- Det er begrenset hvor mye de kan få til, mye er symbolikk som kan gi en psykologisk virkning, sier Juel til Nordea WebTV.
Mer enn rentekutt
Men et rentekutt vil ikke være nok i seg selv, mener Nordea-økonomen.
- Det vil være ganske skuffende dersom det kun blir en rentenedsettelse, spesielt etter at et ECB-medlem uttalte at "selv de mest optimistiske vil bli overrrasket".
Juel trekker frem flere ulike midler som kan være aktuelle, blant annet en kredittpolicy som skal stimulere bankene til å låne ut mer penger til bedrifter.
- Lange lån til bankene med gunstige vilkår - så lenge pengene lånes ut til bedrifter eller boligkjøpere. Dette er en ordning vi har sett i England uten veldig store resultater.
En annen løsning for sentralbanken kan være å stoppe jevnlige kjøp av obligasjoner for å øke likviditetstilførselen.
- Det er veldig mye spekulasjoner. Et element i det de kommer til å gjøre er å sette renten noe ned både på utlåns- og innskuddssiden, slik at det blir en negativ rente. Det er noe man har gjort i Danmark med negative erfaringer. Trolig ender man opp med dette også i ECB, sier han.
- Ingen QE
Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets har ikke tro på at det vil bli innført QE, det vil si fullskala kjøp av stat- og selskapsobligasjoner med nyopptrykkede penger.. Men dersom dette skjer, vil det stimulere aksjemarkedet.
- Jeg tror ikke på fullskalakjøp av obligasjoner i morgen. ECB vil nok ikke brenne opp all kruttet med en gang, sier han til DN.
Syed ser derimot for seg refirentekutt og depositrentekutt, i tillegg til gunstige utlån til bankene.
- Det er vanskelig å si om nye LTRO (Long-Term Refinancing Operations) er priset inn, men vi kan anta at det er det til en viss grad. Kutt i refirenten er definitivt priset inn og trolig gjelder det også kutt i innskuddsrenten. Kommer dette i moderat skala, senker det neppe rentene stort.
Sjeføkonomen ser ikke bort fra at rentene kan begynne å stige etter slik stimulans, slik de gjorde etter Federal Reserves QE1, QE2 og QE3 i USA.
- Dette fordi at markedet tror den vekst- og inflasjonsfremmende effekten av stimulansen vil bli større relativt. Kanskje er det nettopp det markedet har begynt å tro nå? I så fall er grunnen til oppgangen i lange markedsrenter i både USA og Tyskland de siste fire dagene.
Les også: Dette er ukens viktigste nøkkeltall
Les også: Fortsatt skyhøy arbeidsledighet i eurosonen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.