Etter ti dager med intense forhandlinger ble det enighet om en lånepakke til Irland for å redde irske banker og tette hullene i de offentlige finansene.

Kriselånet ble vedtatt på et ekstraordinært møte mellom finansministrene i eurosonen søndag, etter at eksperter fra EU-kommisjonen og Det internasjonale pengefondet (IMF) hadde kommet i mål med forhandlingene med den irske regjeringen søndag.

Lederen for eurolandene, Jean-Claude Juncker, sier pakken vil sikre den finansielle stabiliteten i eurosonen og hele EU.

Rente
Et avgjørende punkt er ennå ikke helt avgjort: hvor mye Irland skal betale i rente. Ifølge irske myndigheter vil rentene ligge i snitt på 5,8 prosent, mens EUs økonomikommissær Olli Rehn sier dette vil bli avgjort neste uke.

Irland fikk innvilget lengre tid på å få budsjettunderskuddet ned til 3 prosent, som er grensen for eurosonen. Kravet er landet når dette målet innen 2015.

Statsminister Brian Cowen sier avtalen er «den beste som Irland kan oppnå».

EU ønsket å få låneavtalen i havn før børsene i Asia åpner tidlig mandag morgen.

Ny kriseordning
EUs finansministre sluttet seg også til en fransk-tysk plan for en ny, permanent ordning for å løse slike økonomiske kriser som kan true fellesvalutaen. Denne skal ta over for krisefondet som ble opprettet etter kollapsen i Hellas.

Et viktig punkt i planen er at private investorer som har kjøpt statsobligasjoner i framtiden må bidra dersom et land må få krisehjelp.

Det er bare konturene av den nye mekanismen det er oppnådd enighet om.

35 milliarder til bankene
Cirka 35 milliarder euro, rundt 285 milliarder kroner, av lånepakken skal brukes til å redde de irske bankene som står på randen av stupet. 10 av disse milliardene skal sprøytes inn som kapital med en gang, mens resten skal settes i fond for å kunne brukes hvis de trengs.

For øvrig skal lånene brukes til å dekke hullene i de offentlige finansene som skyldes den irske statens forsøk på å redde de samme bankene tidligere.

Irland må selv bidra med 17,5 milliarder euro fra egen beholdning og pensjonsfond.

Det er andre gang i år at et EU-land må hjelpes ut av finanskrisen med enorme støttetiltak. Det første landet var Hellas, som i mai mottok en kriselånpakke til en verdi av 110 milliarder euro. Det tilsvarer over 890 milliarder kroner etter dagens kurs.

Masseprotester
En meningsmåling i den irske avisen Sunday Independent viser at 57 prosent av de spurte mener kreditorene til de irske bankene bør tvinges til å bære noe av kostnadene ved å redde den kriserammede banksektoren.

Avtalen om lånepakken til Irland kom dagen etter at titusenvis av irer protesterte i Dublins gater mot regjeringens svært tøffe spareplan for å få ned budsjettunderskuddet.

Fireårsplanen som ble lagt fram skal innebærer innsp#229er på 10 milliarder euro og skatteøkninger på 5 milliarder euro.

Vis alle stillinger

– Har verktøyene
EU-lederne håper at de med lånepakken til Irland kan hindre at krisen sprer seg videre til Portugal, og i verste fall Spania. Men tiltakene fra politikerne har til nå ikke beroliget finansmarkedene, og mange eksperter tror flere land vil måtte be om hjelp fra EUs stabiliseringsfond.

President i Kommisjonen Jose Manuel Barroso forsikrer om at EU har de nødvendige verktøyene for å håndtere krisen dersom den skulle spre seg ytterligere.

– VI har alle verktøyene I tilfelle det kommer nye kriser, sa Barroso til den franske radiokanalen Europe 1.

Les også: - Frykten vil ingen ende ta

<b>Lager gigantfond for nye kriser</b>

<b>Spania kan øke reformfarten</b>

<b>- Enige om lånepakke til Irland</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.